David Wark Griffith var en av de mest innflytelsesrike pionerene i filmens historie, og en av dem som bidro til å gjøre mediet til en selvstendig uttrykksform. Med sin unike intuisjon for filmmediets egenart la Griffith på forbausende kort tid grunnlaget for filmspråkets syntaks. Hans eksperimenter med form; bruk av nærbilder, bevegelig kamera, ekspressiv lyssetting, klippeteknikk og dramaturgiske grep – fikk enorm betydning for den nye kunstartens utvikling.
Etter publikumssuksessen Birth of a Nation (1915) hadde Griffith midler til å gjennomføre sin store visjon; en film som skulle ta for seg intoleransen gjennom tidene. Han ville skape en forståelse for at menneskets utilstrekkelighet til å vise kjærlighet og medmenneskelighet er den vesentligste årsak til krig og forferdelse. Han inkorporerte en film han alt hadde gjort ferdig men ikke fremvist, Moren og Loven, en samfunnskritisk gangsterhistorie fra samtiden, i et større verk som besto av ytterligere tre historiske episoder: Persernes erobring av Babylonia 539 f.Kr., Jesu lidelseshistorie og Bartholomeusnatten i Paris i 1572. Episodene kommer ikke suksessivt, men ved hjelp av kryss- og parallellklipping lar Griffith de fire episodene belyse og forsterke hverandre.
Få filmer er tillagt større betydning for filmkunstens utvikling enn Intolerance. Den påvirket en hel generasjon unge filmskapere, som Eisenstein, Pudovkin, Dreyer, John Ford og Erich von Stroheim, for å nevne noen.
olep
Intolerance. Manus og regi: David Wark Griffith. USA 1916. Foto: Billy Bitzer og Karl Brown. Musikk: Carl Davis. Klipp: James og Rose Smith, David Wark Griffith. Medv.: Lillian Gish, Mae Marsh, Robert Harron, Erich von Stroheim, Tod Browning m.fl. Stum med engelske mellomtekster, pålagt musikkspor. Utleie: Cinematekene i Norge. DCP, s/hv (tint), 3 t 15 min.
