Han møter Irene, en bekjent som gir ham dekke og vil hjelpe ham. Men da møter Madge opp, en slags felles fiende av de to. Hun sier til Irene at Vincent har rømt og er ute etter å drepe henne også. I tillegg er Vincents ansikt for kjent til at han kan bevege seg i byen. Mer drastiske tiltak må til, så han legger seg under kniven til en plastisk kirurg med en taushetskodeks som passer Vincent bra. Han vil nemlig ha et nytt ansikt.
Hva gjelder forholdet og samspillet mellom Bogart og Bacall regnes Dark Passage for å være den minst interessante av de fire filmene de spilte sammen i. Men filmen har nok av annet å by på enn disse to turtelduene. Spesielt er det valget om å la omtrent første tredjedel av filmen, den delen hvor Vincent ennå ikke har gjennomgått operasjonen sin, foregå nesten utelukkende i første person. Det vil si at vi ser og hører det Vincent ser og hører og ikke så mye mer. Dette ble også forsøkt i filmen Lady in the Lake fra samme år, men er langt mer elegant både gjennomført og motivert i Dark Passage. I tillegg har filmen heldigvis Agnes Moorehead. Hun løftet enhver film hun spilte i, og her har hun rollen som den frenetiske Madge.
sw
Dark Passage. Regi: Delmer Daves. USA 1947. Manus: Delmer Daves, etter David Goodis’ roman. Foto: Sidney Hickox. Musikk: Franz Waxman. Klipp: David Weisbart. Medv.: Humphrey Bogart, Lauren Bacall, Bruce Bennett, Agnes Moorehead, Tom D’Andrea m.fl. Engelsk tale, utekstet. Digital kopi, s/hv, 1 t 46 min.
