Det australske bandet fikk en pangstart på karrieren da de slapp sitt selvtitulerte album, «Wolfmother», for drøyt ti år siden. Andrew Stockdale og gjengen hans gjorde rotekte hardrock på en måte man knapt hadde hørt make til siden 70-tallet.
Sleng Led Zeppelin, Black Sabbath, Blue Cheer og The Who i miksen, og du har et brygg som fråder monstrøs riffrock. At platen solgte i nesten to millioner eksemplarer og inneholdt hiter på løpende bånd, sier sitt om at gjengen satt på en vinnerformel. Vi nevner i fleng: «Woman», «The Joker and the Thief», «White Unicorn», «Dimension» og «Mind’s Eye». «Woman» vant for øvrig også en Grammy. Og da har vi ikke kommet lenger enn til debuten.
Stockdale og kompani har siden den gang gitt ut eminente plater som «Cosmic Egg» og nå sist, «Victorious», som viser bandet i godt gammelt slag. Hardtslående, melodisikre, tunge og psykedeliske.
Bandet er kjent for å være et fremragende liveband. Det sier noe om nivået når du blir invitert til å spille under Led Zeppelins innlemmelse i Rock’N’Roll Hall of Fame. Det er også en fin ting å ha på CV’n at Guns N’ Roses-gitarist Slash valgte ut Stockdale som en av vokalistene til å synge på hans solodebut.
Da Wolfmother spilte i Oslo i vår måtte konserten flyttes fra Rockefeller til Sentrum Scene for å ta unna for etterspørselen. Konserten ble utsolgt i lang tid i forveien.
