Andrej Zvjagintsevs debutfilm Tilbake var en av forrige tiårs mest bemerkelsesverdige filmer – et sterkt, menneskelig drama om to brødre som får livet snudd på hodet når deres ukjente far vender tilbake etter å ha vært fraværende i tolv år.
Hva gjør han her? Hvor har han vært? Er han virkelig deres far? Han tar med seg guttene på fisketur til en avsidesliggende øy i en innsjø nord i Russland. Den macho-aktige faren behandler barna som soldater, noe som setter i gang både fiendskap og maktkamp. Men guttenes følelser splittes også mot ønsket om hengivenhet og kjærlighet overfor en far som forsøker å ta igjen det tapte og lage menn av dem i løpet av noen få dager. Far og sønn-problematikken er vel et like gammelt tema i fortellerkunsten som litteraturen selv, men sjelden er det fortalt med en slik poetisk kraft som her.
Tilbake er også en metaforisk thriller, lagt til et røft og vakkert skoglandskap. Det er tett og intenst, og fortalt i en atmosfære som uvilkårlig leder tankene over på Tarkovskijs fremste verker. Både foto og lydarbeid er absolutt fremragende (og noe som defintivt må oppleves på stort lerret fra en 35mm-kopi) og også skuespillerprestasjonene er superbe.
«This intimate, almost metaphysical study of rebellion against parental authority does everything a Hollywood picture doesn’t.» – Screen International
red./olep
Vozvraschenie. Regi: Andrej Zvjagintsev. Russland 2003. Manus: Vladimir Moisejenko og Aleksandr Novototskij. Foto: Mikhail Krichman. Musikk: Andrej Dergatsjov. Klipp: Vladimir Mogilevskij. Medv: Vladimir Garin, Ivan Dobronravov, Konstatin Lavronenko, Natalja Vdovina m.fl. Utleie: NB. Russisk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 51 min.
