Året er 1963. Den unge rikmannsjenten Baby er 17 år, og meget motvillig skal hun sammen med familien tilbringe sommeren på Kellermann’s Mountain House – et feriested preget av tradisjonell underholdning og sømmelige aktiviteter. Ved ankomst får hun øyeblikkelig øynene opp for Johnny Castle, feriestedets kjekke danselærer. En kveld kommer Baby over stedet hvor personalet og dansebesetningen tilbringer sin fritid. Her får hun innblikk i en ukjent og langt fra uskyldig verden, fylt av eggende rytmer og dristig dans.
Gjennom sitt møte med Johnny og dansen vinner den beskyttede Baby sin selvstendighet og seksuelle frihet. Han fører henne inn i dansegulvets magi og et par steg videre. Historien er et klassisk melodrama, samtidig må den også ses som en feministisk hyllest til kvinnens seksualitet og av Mannen som objekt. Kameraets dveling ved Patrick Swayzes dansende rumpe og nakne overkropp etablerer en gang for alle (om noen skulle ha vært i tvil) realiteten av «the female gaze».
Dirty Dancing er en velgjort og frisk genrefilm. Selv om handlingen er lagt til det mytiske 1960-tallet ble dette 1980-tallets store dansefilm. Her legges det heller ikke skjul på hva dansingen skal være et substitutt for. Det damper fra lerretet under de mest sensuelle scenene, og det slår erotiske gnister i samspillet mellom Patrick Swayze og Jennifer Grey.
CiO/red./olep
Dirty Dancing. Regi: Emilie Ardolino. USA 1987. Manus: Eleanor Bergstein. Foto: Jeff Lur. Musikk: John Morris. Klipp: Peter C. Frank. Medv.: Patrick Swayze, Jennifer Grey, Jerry Orbach, Cynthia Rhodes, Kelly Bishop, Jack Weston, Jane Brucker, Wayne Knight m.fl. Utleie: NB. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 40 min.
