«Vi skulle forandre verden – men det var verden som forandet oss.» Den smertefulle replikken sammenfatter hele essensen av Ettore Scolas mesterverk Vi som elsket hverandre så høyt. Idealer som blir til illusjoner, forhåpninger som blir til forpliktelser – og hele tiden en innsikt om at den tiden som har gått aldri kommer tilbake. Med sin varme, humor og bittersøte tone har Scolas verk blitt en av de filmer som mange har trykket til sitt bryst.
Filmen er en munter og romantisk fortelling om tre menn som blir knyttet til hverandre under krigen. Deres politiske holdninger var de samme den gang, men forskjellig klassebakgrunn og ulike livsskjebner skiller dem etter krigen. Etter at år har gått møtes de igjen. Det viser seg at de har en kvinne felles, den varme og vakre Luciana. En av mennene ser på henne som Den store kjærligheten, men hun elsker imidlertid den andre og har etter hvert også en affære med den tredje. Vil vennskapet eller kjærligheten seire?
Vi som elsket hverandre så høyt gir et kritisk bilde av etterkrigstidens Italia, og da spesielt av den politiske utviklingen i landet etter krigen. Den er samtidig en parafrase på italias filmhistorie, der den siterer gjennom sitt filmatiske uttrykk ulike epoker i italiensk film, og hyller neorealismen og den store regissøren Vittorio De Sica.
red./olep
C‘eravamo tanto amati. Regi: Ettore Scola. Italia 1974. Manus: Furio Scarpelli og Ettore Scola. Foto: Claudio Cirillo. Musikk: Armando Travioli. Klipp: Raimondo Crociani. Medv.: Nino Manfredi, Vittorio Gassman, Stefano Satta Flores, Stefania Sandrelli m.fl. Utleie: NB. Italiensk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 3 min.
