To motorsykkelgjenger inntar en liten, søvnig by. Innbyggerne er lite begeistret for disse fæle ungdommene som kjører rundt på syklene sine, roper og støyer og okkuperer kafeene deres, og byens sheriff står nærmest maktesløs overfor de mange motorsyklistene. Den ene gjenglederen, Johnny, fatter interesse for kaféservitrisen Kathie, men da det viser seg at hun er datter av den lokale sheriffen kompliseres tingene.
Johnny er den klassiske outsider, på kant med loven, menneskene rundt seg og til og med sin egen gjeng. Han søker noe, men vet ikke helt hva eller hvordan han skal finne det; aggresjonen slippes løs, mot alt og alle.
The Wild One var hovedsakelig ment som en vanskelig «midt-i-livet» problemfilm, med adresse til et publikum som var opptatt av det sosiale og moralske aspektet. Det publikum den i virkeligheten nådde, var ett med en heller uklar adresse, de opprørske tenåringene. For første gang hadde tenåringene og det unge publikummet funnet et idol og en kollektiv talsmann. Brandos karisma tillot ham å bruke sin stumhet til å snakke tydelig til en generasjon som ennnå ikke hadde funnet sin egen stemme. Han ble helten og forbildet for en ny generasjon ungdommer med sin svarte skinnjakke, t-skjorte og jeans. Hans status som sex-symbol ble underbygget av hans kroppsspråk og holdning. Det var imidlertid Lee Marvin som ble forbildet til de virkelige rebellene – hans røffe og anarkistiske karakter Chino var visstnok forbildet for stifterne av Hells Angels.
olep/red.
The Wild One. Regi: Laslo Benedek. USA 1954. Manus: John Paxton, basert på en artikkel av Frank Rooney. Foto: Hal Mohr. Musikk: Leith Stevens. Klipp: Al Clark. Medv.: Marlon Brando, Lee Marvin, Mary Murphy, Robert Keith, Jay C. Flippen m.fl. Engelsk tale, utekstet. Digital kopi, s/hv, 1 t 19 min.
