Quentin Tarantinos filmer er som regel fargerike og voldsomme historier. De er preget av en blomstrende og vittig dialog, og hovedkarakterene er vitale og sammensatte. Pulp Fiction består av tre historier, hvor karakterer og skjebner møtes og veves inn i hverandre. En kafeteria-scene fungerer som prolog og epilog. For denne virtuose fortellekunsten høstet Tarantino en Oscar for beste originalmanus.
Pulp Fiction er først og fremst en uskyldig gangsterkomedie, skrevet i beste Raymond Chandler og Dashiell Hammett–stil. Det er ingen provoserende film, men lett i tonen og enkel å like – om man ser bort fra en del distanserte volds- og blodsutgytelser. Tarantinos forkjærlighet for karakterer som handler feil, og for genrens sjarmerende anti-helter, bidrar ytterligere til den nødvendige distansen.
Kanskje er det nettopp dialogen som gjør Tarantino til en mester. I tillegg til at han til de grader har sett mye film, sjonglerer han hemningsløst med språket og veksler mellom litterær stilsikkerhet og funky gatespråk. Med åpenbar sans for det absurde og bisarr humor, tøyer han grensene til det maksimale og holder publikum i spenning. Han får oss til å le – om enn motvillig – når en pistol uventet går av i baksetet på en bil og treffer en stakkar i hodet.
red./ole
Pulp Fiction. Regi og manus: Quentin Tarantino. USA 1994. Foto: Andrzej Sekula. Klipp: Sally Menke. Medv.: John Travolta, Samuel L. Jackson, Uma Thurman, Harvey Keitel, Tim Roth, Christopher Walken, Quentin Tarantino, Bruce Willis m.fl. Utleie: NB. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 33 min.
