Supportband: Ducking punches
Selv om Frank Turner er en gammel gatesanger med et hardcore hjerte har folkpunkeren i løpet av seks album tatt turen fra gatehjørner til imponerende steder som Wembley Arena og Royal Albert Hall. Det siste albumet ble for øvrig spilt inn i Nashville med den legendariske artisten og produsenten Butch Walker, som klarte å fange den enorme liveenergien som Frank Turner har sammen med sitt faste backingband The Sleeping Souls.
Nettopp denne energien og blandingen av folk- og punk-rock var det som trollbandt publikum på Plenen under Bergenfest i 2014. Når mannen i tillegg klarer å bli relativt habil på norsk i løpet av settet, klarte bandet å tø opp et par tusen mennesker klokken fem på en torsdags ettermiddag.
Frank Turner blir av mange sammenlignet med Billy Bragg, og ikke uten grunn. Som for Bragg bærer han den søtladne eimen av fandenivoldskhet, opprør og ærlighet like tykt som smogen over London. En eim som også bærer snev av både The Pogues og kompisene i Dropkick Murphys.
Positive Songs For Negative People (2015) er tittelen på den siste platen fra Turner, og spiller angivelig hvordan han en gang beskrev musikken sin for en god venn. Albumet kan beskrives som en oppsummering av de fem første platene, men med en intensitet som man ofte hører på debutband på sine første innspillinger.
Det ligger an til en svett helaften på USF Verftet i april. Som herr Turner selv sa det i 2007:
”We´re definetly going to hell, but we’ll have all the best stories to tell”
