Ry Cooder spiller slide-gitar på høyt nivå. All ære til ham for det, men i vår sammenheng er han mannen som ga legendene i Cubas musikkliv deres velfortjente plass på verdensscenen. For noen år siden reiste han til Cuba for å spille inn en plate med sine inspiratorer. Platens verdenssuksess gjorde navn som Compay Segundo og Ibrahim Ferrer til allemannseie. Når Cooder så vendte tilbake for å gjøre enda en innspilling med disse musikerne, fulgte regissør Wim Wenders og hans filmteam med på lasset.
Buena Vista Social Club introduserer oss for disse gjenfødte eldre gjennom høyst fotogene essays i voice-over, intervjuer, og selvsagt, musikken deres – både under studio-opptakene og på konserter. Det er musikken, som tragisk nok nesten var glemt, som er den egentlige stjernen i filmen. Når salsa-rytmene kommer dundrende ut av det store bandet på scenen i Amsterdam, må du ikke bare trampe takten med foten, man føler også trang til å takke for at man fikk oppleve denne fantastiske musikken og bandet før de forsvinner for godt.
Wim Wenders og Ry Cooder har kjent hverandre i mange år, og Cooder har laget musikk til flere av Wenders filmer, bl.a. Paris, Texas (se egen omtale).
Buena Vista Social Club var en fantastisk suksesshistorie på norske kinoer – blant annet gikk den sammenhengende på Oslo Kinomatografer i over et år. Til slutt hadde over femti tusen publikummere latt seg sjarmerer rundt omkring i de norske kinosalene.
red./olep
Buena Vista Social Club. Regi og manus: Wim Wenders. Tyskland/Cuba/USA/Storbritannia/Frankrike 1999. Foto: Jörg Widmer. Musikk: Buena Vista Social Club. Klipp: Brian Johnson. Medv.: Compay Segundo, Eliades Ochoa, Ry Cooder, Ibrahim Ferrer, Rubén Gonzáles m.fl. Utleie: NFK. 35 mm, farger, 1 t 41 min.
