Film fra en fordømt filmskaper
I 2010 slo de iranske myndighetene hardt ned mot Jafar Panahi: Han ble dømt til seks års fengsel, fikk forbud mot å lage film i 20 år, snakke med journalister og reise ut av landet. Panahi beskrev yrkesforbudet som et fengsel verre enn en fysisk fengsel og allerede i 2011 var han klar med denne filmen. Den er spilt inn hjemme hos ham, og ble smuglet ut av Iran på en disk som var gjemt i en kake. Filmen, som beskrives som et smertefullt filmessay om film, vant Carrosse d’Or-prisen i Cannes samme år.
Det begynner med at Jafar fra sitt hjem ringer sin venn Motjaba og ber ham komme med en gang – han har fått en idé. Mojtaba får knapt satt foten innenfor dørstokken før de kreative gnistene begynner å slå; regissøren har et manuskript han brenner etter å realisere. Med håpløst begrensede midler forsøker Panahi å iscenesette filmen – eller snarere forestillingen om hvordan filmen kunne ha utartet seg – foran Mojtabas kamera. Han klistrer lange teipbiter på gulveteppet for å illudere filmiske rom og spiller alle rollefigurene selv. Det er en primitiv form for filmproduksjon, men Panahi har ikke noe annet valg – formidlingstrangen hans er så desperat.
This Is Not a Film, som delvis er skutt på smartphone, blir et paradeeksempel på at en films eksistens ikke lenger er prisgitt filmskapernes tilgang på utstyr. Selv om Panahi opplever ydmykelse fordi han mangler midler til å skape det fiksjonsuniverset han ønsker, makter han likevel å lage en film – den får bare en helt annen form enn hva han opprinnelig hadde forestilt seg.
CiO/montages.no/red.
In film nist. Regi, manus og klipp: Jafar Panahi. Iran 2011. Foto og medv.: Jafar Panahi og Motjaba Mirtahmasb. Farsi tale, engelske undertekster. DCP, farger, 1 t 15 min.