Stromboli og hendelsene rundt den var ikke enkle for Ingrid Bergman. Én ting var at hun, mens hun var gift, hadde innledet et forhold til regissør Roberto Rossellini, også han gift. Verre var det at de fikk et barn utenfor ekteskap, og at Bergman også forlot sin mann og sitt barn i USA for Rossellini. Dermed klarte det nye skandaleparet å bli fordømt på talerstolen i det amerikanske senatet for deres utroskap. I tillegg ble filmen isønderklippet av filmens mektige amerikanske medprodusent Howard Hughes ved RKO, og den ble tillagt en amerikansk fortellerstemme og en ny slutt. Rossellini saksøkte RKO for dette, men tapte. Lenge var denne korte versjonen den eneste som fantes i sirkulasjon. Siden har Rossellinis egen versjon blitt tilgjengelig, og i dag anerkjennes den som et lite mesterverk. Mye står og faller på Bergmans svært emosjonelle rolletolkning, og det i en rolle som speilet hennes eget liv på den tiden.
Vi møter Karin, en krigsflyktning fra Baltikum som er innestengt i en flyktningeleir i Italia. Hun oppvartes av Antonio og ser som sin eneste mulighet til et annet liv å gifte seg med ham. De reiser til øyen Stromboli, som er en aktiv vulkan. Øyen er et goldt sted med få beboere, og tilværelsen der er ingenting av hva Karin ser for seg i et godt liv. Hun snakker ikke dialekten, og beboere ser på henne som et utskudd og en løs kvinne. Hun trenger en vei ut, og tar sjansen selv om den ikke byr seg.
sw
Stromboli. Regi: Roberto Rossellini. Italia/USA 1950. Manus: Roberto Rossellini, Sergio Amidei, Gian Paolo Callegari m.fl. Foto: Otello Martelli. Musikk: Renzo Rossellini. Klipp: Roland Gross. Medv.: Ingrid Bergman, Mario Vitale, Renzo Cesana, Mario Sponzo m.fl. Italiensk tale, engelske undertekster. Digital kopi, s/hv, 1 t 47 min.
