Bergmans første film for Hitchcock
Doktor Constance Petersen, spilt av Ingrid Bergman, jobber som psykolog på mentalsykehuset Green Manors. Når en kjekk ung lege ved navn Dr. Edwards, spilt av Gregory Peck, blir ansatt som ny direktør for sykehuset tar hun notis av hans merkelige oppførsel. Hun kommer etter hvert til den konklusjonen at Dr. Edwards ikke er den personen han utgir seg for å være, men derimot en syk person med skyld-traumer og hukommelsestap. Constance bestemmer seg for å hjelpe ham ut av mørket og tilbake til sin egen identitet.
Spellbound var Ingrid Bergmans første film for Alfred Hitchcock, mannen som elsket å gi hovedrollen i sine filmer til vakre europeiske skuespillerinner. Han skulle siden regissere henne i Notorious (1945) og Under Capricorn (1950).
Både i tematikk og bruk av effeker er Spellbound svært nyskapende. I flere scener brukes subjektivt kamera, og selv om filmen er skutt i svart/hvitt er det satt inn to billedruter med rødt der det blir løsnet revolverskudd. Spellbound var også en av de første Hollywood-filmene som brakte psykoanalyse opp på det store lerretet. Filmen bugner av freudiansk billedbruk, noe Hitchcock senere også skulle bruke i filmer som Psycho (1960) og Marnie (1965). Den animerte drømmesekvensen, designet av Salvador Dalí, inneholder en myriade av små hint til hva som egentlig foregår i filmen, og gir til slutt den endelige løsningen på filmens mysterium.
Erlend Rydning
Spellbound. Regi: Alfred Hitchcock. USA 1945. Manus: Ben Hecht og Angus MacPhail, etter en roman av Francis Beeding. Foto: George Barnes. Musikk: Miklós Rózsa. Klipp: Hal C. Kern. Medv: Ingrid Bergman, Gregory Peck, Leo G. Carroll, Michael Chekhov m.fl. Utleie: NB. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 51 min.
