En verdenskjent fiolinist kommer hjem til Sverige etter en turné. Gnisten i hans ekteskap har falmet, og han faller for datterens vakre unge pianolærerinne Anita, i Ingrid Bergmans skikkelse. Hun hiver seg med på neste turné. Alt ligger til rette for lidenskap og svake mennesker som sårer hverandre.
Dette patosfylte melodramaet ble en stor publikumssuksess. Ikke bare i hjemlandet Sverige, men også Hollywood fikk øynene opp for Ingrid Bergmans talent. Da hun skulle debutere i amerikansk film bestemte man seg like godt for å la henne gjøre det med den samme rollen gjennom å lage en nyinnspilling av hele filmen, Intermezzo: A Love Story (1939).
Kritikerne var også begeistret for Intermezzo. I følge Aftonbladet er musikken superb, fotoet vakkert, konflikten ytterst interessant og skuespillet utmerket. Også måten den velbalanserte lyssettingen får fram stemninger uten å ty til ekstremer nevnes. Filmen spredte optimisme for svensk film, i et land hvor kritikerne ikke hadde for store forventninger til nasjonale produksjoner. Aviser i USA poengterte at skuespillet var så naturlig at man følte man kunne møte disse menneskene på gaten når og hvor som helst. Alle var trollbundet av stjerneskuddet Bergman. Hun var usedvanlig vakker samtidig som hun hadde noe jordnært ekte ved seg. Hun fikk liv i karakteren sin med sin sårbarhet kombinert med indre styrke.
red.
Intermezzo. Regi: Gustaf Molander. Sverige 1936. Manus: Gösta Stevens og Gustaf Molander. Foto: Åke Dahlqvist. Musikk: Svensk Filmindustris orkester. Klipp: Oscar Rosander. Medv.: Ingrid Bergman, Gösta Ekman, Inga Tidblad, Erik Berglund, Hugo Björne m.fl. Utleie: SFI. Svensk tale, engelske undertekster. DCP, s/hv, 1 t 33 min.
