En novemberdag i 1959 kunne man lese en nyhetssak i New York Times om et uoppklart drap i Holcomb, Kansas. En velstående og respektert familie hadde blitt skutt hjemme på gården sin. Tilsynelatende var ingenting stjålet derfra, motivet for udåden var uklart. Forfatteren Truman Capote skjønte raskt at hendelsen var ideell som utgangspunkt for hans planlagte «nonfiction»-roman. Sammen med sin venn Harper Lee tilbragte Capote mye tid i Holcomb de neste årene, der de utførte et nitid reportasjearbeid. Drapssaken endte med at de to gjerningsmennene ble henrettet, og Capotes bok «Med kaldt blod» som kom i 1966, regnes i dag som en nyjournalistisk klassiker.
Da Richard Brooks laget sin filmversjon året etter, kuttet han ut ofrenes historie for å følge drapsmennene – den brutale drømmeren Perry Smith og den pragmatiske forbryteren Dick Hickock – og deres ferd fra de dreper til de blir drept. Resultatet har blitt en realistisk og tidvis ubehagelig film som utmerker seg med Conrad Halls flott fotoarbeid, Quincy Jones sin musikk, og suverent spill av Robert Blake og Scott Wilson i hovedrollene. Med sans for det autentiske, og mindre sans for fintfølelse, valgte Brooks å filme på gården der drapene skjedde, og så langt som mulig brukte han de involverte som statister, inkludert bøddelen. Samtidig, ved å avvike fra bokas saklighet og i stedet fokusere på mordernes psyke, blir filmen et klart innlegg mot dødsstraff.
CiO/red.
In Cold Blood. Regi: Richard Brooks. USA 1967. Manus: Richard Brooks, etter en roman av Truman Capote. Foto: Conrad Hall. Musikk: Quincy Jones. Klipp: Peter Zinner. Medv.: Robert Blake, Scott Wilson, John Forsythe, Paul Stewart, Gerald S. O’Loughlin m.fl. Engelsk tale, utekstet. DCP, s/hv, 2 t 14 min.
