Miguel Gomes’ ARABIAN NIGHTS var det mest ambisiøse filmprosjektet som ble vist i Cannes i år. Etter å ha fått et internasjonalt gjennombrudd med den kritikerroste TABU i 2012, har Miguel brukt de påfølgende årene på å tegne opp et mystisk, humoristisk, mangefasettert, absurd og ikke minst dypt engasjert bilde av Portugal i kjølvannet av finanskrisen. Med sine sprikende formgrep og tematiske tråder, og en samlet spilletid på seks timer og tjue minutter, er ARABIAN NIGHTS sint, samfunnskritisk og utfordrende filmkunst som kommer til å bli stående som noe av det viktigste fra filmåret 2015.
Tredje og siste del av ARABIAN NIGHTS er hovedsakelig viet en dokumentar om en gruppe mennesker som bruker tiden sin på å fange sangfugler og lære dem nye sanger. Enkelte av sangene regnes som utdødde, og finnes i dag kun på opptak fra 90-tallet, men dette stopper ikke fugleentusiastene i å forsøke å videreføre dem. På denne måten avslutter Gomes’ sin trilogi med en besynderlig og krevende filmfortelling, som avslører stadig nye lag av betydning i dagene og ukene etter man har sett den.
