“This is Lawrence, Kansas. Is there anybody there? Anybody at all?». Den totale atomkrig, sett fra USAs synsvinkel.
The Day After var litt av et fenomen i 1983. Den var like deler kontrovers, politisk innlegg og fjernsynsdrama. Selv i dag er det den mest sette fjernsynsfilm noen sinne, sett av over 100 millioner mennesker. Den beskriver total atomkrig fra synspunktet til amerikanerne, en situasjon som på midten av 1980-tallet syntes langt mer sannsynlig enn den gjør i dag.
“The Day After is not about politics or politicians or military decision-makers. It is simply about you and me — doctors, farmers, teachers, students, brothers and kid sisters engaged in the usual love and labor of life in the month of September.” Manusforfatter Edward Hume prøvde å tone ned filmens politiske implikasjoner, men lyktes dårlig. Fjernsynsstajonen ABC ble beskyldt for å spille på lag med datidens nuclear freeze-bevegelse. Konservative grupperinger mente filmen var en oppvisning i liberal lære. ABCs ansatte ble trakassert og filmens sponsorer ble truet med boikott. Til slutt måtte til og med Reagan-administrasjonen kommentere filmen, og utenriksministeren ble sendt for å diskutere saken på et aktualitetsprogram.
The Day After er en fjernsynsfilm og har slik sett noe formelaktige karakterbygginger og en viss sentimental tone. Vi følger livene til familier og venner i byen Lawrence i Kansas før, under og etter at en atomkrig bryter ut. Det er en ganske grim film, men fjernsynsfilm-stempelet til tross inneholder den flere slående scener som setter seg i minnet.
sw
The Day After. Regi: Nicholas Meyer. USA 1983. Manus: Edward Hume. Foto: Gayne Rescher. Musikk: David Raskin. Klipp: William Paul Dornisch og Robert Florio. Medv.: Jason Robards, JoBeth Williams, Steve Guttenberg, John Cullum, John Lithgow m.fl. Utleie: NB. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 7 min.
