Cinemateket USF
Søndag 2. august kl. 18.00
Onsdag 5. august kl. 20.15
Torsdag 13. august kl. 20.00
Torsdag 20. august kl. 18.00
Søndag 23. august kl. 13.00
Onsdag 26. august kl. 20.30
Ordinær billett kr. 80.
Medlemsbillett kr 50.
Medlemsskap kr 100.
Billettsalg ved inngangen like før visning.
Kids i Paris
Det er 20 år siden Larry Clark vakte oppsikt med sin debutfilm Kids. Den utspilte seg i et miljø av mindreårige i New York, hvor det var fri flyt av sex, dop og alkohol, og hvor de voksne var nærmest fullstendig fraværende. Denne gangen portretterer Clark en ungdomsgjeng i Paris, hvor en gruppe unge skatere driver tilsynelatende retningsløst rundt i Paris’ gater.
Ungdommene med navn som Pacman og Babyface putter i seg hva de finner av alkohol, dop og kjønnsorganer; de skater, spiller dataspill og fikler med mobilene sine. Noen av guttene finansierer livsstilen sin som gutteprostituerte, og Marie, den eneste jenta i gjengen, klager over at «det er 2013, og alle er homser». Oppi det hele møter vi Larry Clark selv som en alkoholisert bums som går under navnet Rockstar.
The Smell of Us vil bli oppfattet som både provoserende og frastøtende («et veritabelt filmsjokk» – Critikat, «en provoserende og utfordrende film» – Screen), og enkelte vil savne både den gode viljen og den gode moralen som vi finner i mer tradisjonelt drama. Glem det. Dette er et nytt og vesentlig kapittel i Larry Clarks kunstneriske prosjekt, som startet med den selvbiografiske fotoboka «Tulsa» i 1971. Han har siden det portrettert flere generasjoner med ungdom som i stor grad er overlatt til seg selv, og som lever grenseløse liv hvor sex, dop og vold er viktige ingredienser samtidig som de fremstilles som the coolest kids on the block.
Hele tiden har hans filmer blitt sett på som sjokkerende og provoserende. Prosjektet til Larry Clark er imidlertid mer dokumentarisk enn sensasjonalistisk, og alt tar utgangspunkt i hans egen oppvekst og det miljøet han selv kommer fra. Det går en sterk og åpenbar tråd fra bildene han tok i sitt eget miljø på slutten av 1960-tallet, til måten han filmer de parisiske ungdommene i dag.
I The Smell of Us er det ikke de eksplisitte skildringene eller de drøye scenene som er mest provoserende, men heller fraværet av følelser og narrativ utvikling. Karakterene er her, som i alle filmene til Clark, preget av en følelsesmessig nummenhet som mange synes er ubehagelig, og samtidig gjennomgår de ingen synlig utvikling slik karakterer i mer ordinære filmer og bøker gjerne gjør (der de opplever noe, lærer noe viktig om livet, og så går videre). Her er det ingenting av det; det er heller et tidsbilde av en fransk generasjon som ligner på den han selv tilhørte i Tulsa på 1960-tallet.
(CiO).