I den første filmen etter sin berømte trilogi setter Antonioni fingeren på forholdet mellom mennesket og tingene.
Cinemateket USF
Onsdag 11. februar kl. 18.30
Torsdag 12. februar kl. 21.00
Billettsalg ved inngangen like før visning
Kr 80 ordinær
Kr 50 medlemmer
Medlemsskap kr 100
Filmen er tatt opp i Ravenna, som er kjent for sine vakre bysantinske mosaikker, og at Dante brukte byen som modell for det jordiske paradis. Det er både ironisk og passende at Antonioni legger filmen til byens moderne havne- og industriområder. Her beveger karakterene seg i et miljø av ny teknologi – oljeraffinerier, radarstasjoner, kraftverk – som innehar moderne former og kunstige farger og lyder.
Rød ørken var Antonionis første fargefilm, og farge fremstår som et sentralt element i filmen – på linje med historie, karakterer eller klipp. Antonioni uttalte selv: ”folk sier ofte ’skrive en film’. Hvorfor kan vi ikke si ’male en film’?”
I Rød ørken er det gjennomgående ikke brukt ”naturfarger” – bildene domineres av moderne, sterke 1960-talls-farger. Der Antonioni i Eventyret etablerte en forbindelse mellom landskap og karakter, og i Feber mellom arkitektur og karakter, er det i Rød ørken en direkte kobling mellom karakter og farge. I mange tilfeller brukes farger for å beskrive karakterens tilstand – frukten i en kjerre er malt grå, hotellrommet de elsker i blir rosa.
Som i trilogien er karakterene rammet inn av objekter – dører, vinduer og så videre – i mange av bildene. Et nytt trekk i Rød ørken, ved siden av fargene, er bruken av lange brennvidder med tilhørende liten dybdeskarphet. Antonioni plasserer ofte Giuliana i fokus i forgrunnen av bildet mens klart fargede objekter i bakgrunnen kommer så mye ut av fokus at de mister sin mening og blir abstrakte fargeklatter.
red./olep
