Cinemateket USF
Tirsdag 13. januar kl. 19.00
Onsdag 14. januar kl. 21.00
Billettsalg ved inngangen like før visning
Kr 80 ordinær
Kr 50 medlemmer
Medlemsskap kr 100
John Rubin er en vietnamveteran som først og fremst er opptatt av å få seg et nummer. Han blir fotograf for peepshow-filmer. Etter hvert får han lov til å spille i filmene selv, og dermed en mulighet til å leve ut sine fantasier. Senere blir han med i en ekstrem, opprørsk og – med unntak av John – svart teatertrupp som setter opp et interaktivt teaterstykke: «Be Black, Baby». Skuespillerne opptrer med hvit ansiktsmaling, og smører ansiktene til de hvite, liberale publikummerne inn med svart maling. De får høre at de skal oppleve hva det betyr å være svart. Skuespillerne gir seg så i kast med å banke dem opp og voldta dem. Spenningen løser seg imidlertid opp når publikum roper på hjelp, og John kommer inn. Han er utkledd som politimann, og nekter å ta historiene deres alvorlig. Det blir igjen en sinnsyk komedie, og publikum overbeviser til slutt seg selv om at det har vært en opplevelse. Truppen blir etterhvert lei denne formen for revolusjonært arbeid, og går over til urban geriljavirksomhet. Vår helt trives godt som bombemann, kamuflert som forsikringsagent.
I den grad Hi, Mom! kan sies å ha noen struktur, er den strukturert som en kabaret, der numrene etter tur angriper forskjellige samfunnsgrupper. Så godt som uten form og innhold, kan filmen ses som et direkte produkt av den verden den vil gjenspeile: New Yorks motkultur i 1968 og 1969.
Dialogen er knivskarp, og noe av det beste De Palma har prestert. Likevel fikk ikke filmen den anerkjennelsen den hadde fortjent da den kom; denne undergrunnsvaudevillen var kanskje for hipp selv for 1970.
red./olep
