Historien er fokusert rundt en familier på tre – mor, far og sønn – som prøver å overleve under de håpløse vilkårene. Det er knapt med mat, og når sommeren kommer, flytter de ut på et lite fiskebruk på ei øy for å livberge seg. Men i havet er det nesten ingenting å hente.
En dag sønnen er ute på sjøen, støter han på et av de store fabrikkskipene. Han greier å komme seg om bord, og her treffer han den fjerde hovedpersonen, slaven, som tilhører mannskapet om bord. Han truer slaven til å vise seg matforsyningene, og tvinger ham senere til å bli med tilbake til familien.
Sammen prøver de å overleve, men forholdene blir trangere og trangere. Til slutt lever de helt på sultegrensen. Før det endelige og grusomme sluttoppgjøret mellom familiemedlemmene, går sønnen og slaven til angrep på et av de mange fabrikkskipene.»
Kritikernes dom: «Vi hikstet og lo godt av denne nye norske filmen – det er bare det at denne reaksjonen hos oss etter all sannsynlighet ikke var tilsiktet fra opphavmennenes side. Svart hav er, for å si det omsvøpsløst, noe av det mest naive og ubehjelpelige vi har sett av norsk film. Og det sier ikke så lite, holdt vi på å si. [...] En ukonsentrert røverhistorie med parodisk tilsnitt. En staut hovedperson i kamp mot internasjonal storkapital. Hans entring av et digert fiendlig fartøy i en smal Finnmarks-fjord må ses for å tros. James Utsi Bond i Honningsvåg! Hjemme går ho mor og han far og vrir hender.» – Bjørn Granum, Arbeiderbladet.
«Efterhvert tar de ytre effektene overhånd, regien blir vinglete og siktepunktene begynner å bli uklare. Et samfunnsproblem blir en røverroman. Det må være en vurderingssak om Mikkelsens bok egnet seg for filmatisering i sin opprinnelige form, men skulle den først omarbeides, ønsket vi at det hadde vært gjort med en større finfølelse og i mer pakt med de opprinnelige intensjoner. » – Arne T. Bye, Aftenposten.
red.
