Den første performance Hooman Sharifi var vitne til var massiv – sorgritualet Ashura, hvor sjiamuslimene sørger over Iman Husseins død ved Karbala. Ritualet er overveldende. Alle er kledd i svart. Bevegelsene, musikken, sangen og de sterke rytmene skapes av utallige mennesker. Folk slår seg selv til blods med kjettinger og egne hender. De synger, skriker og gråter, for til slutt å dele et måltid i moskeen. Mange små grupper sitter sammen rundt store metallfat. Alle spiser med hendene. Hvis vi kunne trekke religionen ut av dette ville det vært en fantastisk oppbyggende samfunnsaktivitet; offentlig, sosial sorg, uten annen grunn enn å sørge sammen.
Om menneskene sies det hos filosofen Platon: “Grusom var deres styrke, og tanken i deres hjerte var enorm. De gjorde forsøk på å angripe gudene, tre inn i himmelen...” Om vi fant tilbake til vår andre halvdel i kjærligheten, sier den gamle historien, ville vi blitt så sterke at vi kunne nedkjempet gudene. Gudene forvirret oss nettopp for å forhindre dette. Det er en vakker, oppbyggelig historie, full av vidunderlige bilder, fortalt til musikk.
Choreography and light: Hooman Sharifi
By And With: Rikke Baewert, Matthew William Smith, Hooman Sharifi, Ida Gudbrandsen, Ali Moini
Music: Habib Meftah Boushehri (Drums), Arash Moradi (Iranian Tanbûr)
Sound technician: Terje Wessel Overland
Production: Impure Company
Coproduction: Festival Montpellier Danse 2014, Dansens Hus Oslo, BIT Teatergarasjen
