Cinemateket USF
Torsdag 16. oktober kl. 21.00
Søndag 19. oktober kl. 19.00
Billettsalg ved inngangen like før visning
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Medlemsskap kr 100
Tyv fanger tyv er lagt opp som en elegant kriminalkomedie og var et lite steg bort fra de mer rendyrkede og tidvis makabre spenningsfilmene som hadde gjort Hitchcocks navn kjent verden over. Cary Grant spiller John «The Cat» Robie, en helt fra den tidligere franske motstandsbevegelsen. Han har også en fortid som juveltyv, og nå, noen år etter, har han visse problemer med å få resten av verden til å tro på at han har lagt tiden som tyv bak seg og nå lever et enkelt og ærlig liv. Grace Kelly er den elegante rikmannsdatteren med sans for bisarre eventyr, og at de to finner tonen kommer ikke som noen overraskelse.
Utgangspunktet for historien er flere juveltyverier på den franske rivieraen. John er hovedmistenkt, mens han selv mener jobbene er gjort av en copycat i den hensikt å få ham selv arrestert. Han overbeviser Lloyds of Londons forsikringsagenter om det samme og tilbyr seg å fange tyven og slik bevise sin uskyld. Intrigen som følger er snekret sammen med falske spor, blindgater, mistro og mistenkeliggjøring – Hitchcocks vanlige spøk på publikums bekostning.
Hitchcock slo an en ny tone med Tyv fanger tyv. Nå tilbød han vakre bilder fra rivieraen, elegant komedie og et element av mystikk, og i så måte var castingen av Kelly og Grant like naturlig som å skyte filmen i farger. De gir oss en lekse i film-karisma, og om filmen føles uvanlig lett og ledig i forhold til eldre Hitchcock-filmers gjennomarbeidede plot, så skylder Hitch disse to en god del av æren for nettopp det.
Mennesker mindre entusiastiske for Hitchcock kan lett påstå at filmens handling i første rekke er en unnskyldning for å vise frem Grant og Kelly i badedrakter og 1950-tallets riviera i Technicolor. Filmen rommer imidlertid langt mer. Det finnes en slepen eleganse og en nesten uamerikansk holdning til det sofistikerte i Tyv fanger tyv. Blant annet derfor peker den ganske tydelig frem mot de to mesterverkene Vertigo (1958) og North by Northwest (1959). Selv om den ikke har samme sterke manus som disse to filmene, ser man i Tyv fanger tyv tydelig konturene av filmen som per i dag står øverst på listen over verdens beste, nemlig Vertigo.
For de filmteknisk motiverte er det også verdt å merke seg at filmen var den første Hitchcock laget i det svært høyoppløselige VistaVision-formatet. Det at filmen ble belønnet med Oscar for beste foto til Robert Burks, og i tillegg var nominert i klassen for beste scenografi og design, kan nok ihvertfall delvis tilskrives nettopp dette.
sw
