Cinemateket USF
Søndag 3. august kl. 21.00
Tirsdag 5. august kl. 19.00
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Medlemsskap kr 100
Billettsalg ved inngangen like før visning
Handlingen i Fuglene er enkel nok: Kvinne ankommer småby. Kvinne angripes av en fugl. Kvinne angripes av flere fugler. By angripes av fugler og fuglene har ingen planer om å gi seg.
Fuglene var Hitchcocks første film etter den enorme suksessen med Psycho (1960). Begge filmene hører med blant hans beste og mest berømte filmer, men er på mange måter også atypiske for regissøren. Spenningens mester beveget seg aldri så langt inn i skrekkfilmens verden som med disse to produksjonene. Og mens det i Psycho er menneskesinnets mekanismer som er opphav til de mest forstyrrende forestillingene, er det i Fuglenes tilfelle selve Naturen som som angriper. Det som begynner med noen skarve uforskammetheter fra en freidig måke ender som en apokalyptisk landeplage av gammeltestamentlige proporsjoner. Og det er først og fremst Hitchcocks mesterlige iscenesettelse av de bevingede beistenes umælende overfall som gjør at filmen fortsatt er i stand til å lokke frem primalfrykten hos publikum. Som Werner Herzog en gang uttalte det: ”You look into the eyes of a chicken and you lose yourself in a completely flat, frightening stupidity. They are like a great metaphor for me. I kind of love chickens, but they frighten me more than any other animal”. Fuglene spiller mesterlig på en frykt som er like gammel som menneskeheten selv.
Mye er sagt, skrevet og filmet om hovedrolleinnehaver Tippi Hedrens erfaringer med Hitchcock generelt og innspillingen av Fuglene spesielt. I Hedren fant Hitchcock nok en vakker blondine som han kunne forme i sitt bilde. Skjønt, «forme» er nok et litt vel mildt uttrykk i dette tilfellet, og sakens kjerne er filmens klimaks hvor Hitchcock lot Hedren pines til smertegrensen. I en scene som varer i halvannet minutt blir Hedren angrepet av fugler mens hun er innesperret på et loft. På denne scenen brukte Hitchcock en hel opptaksuke. Dag ut og dag inn ble skuespillerinnen bombardert av levende fugler som var festet til henne med gummibånd. De kunne altså ikke fly noen annen vei enn på henne. Da hun en dag ble klort i øyet grep legen inn og avbrøt innspillingen.
Hitchcocks mørke besettelser er viden kjent. I Fuglene er de på utstilling.
Aksel Kielland/sw.
