Cinemateket USF
Tirsdag 7. januar kl. 18.00
Torsdag 9. januar kl. 21.00
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Medlemsskap kr 100
Billettsalg ved inngangen like før visning
Dette er en av filmene i serien "Ubehag på film".
Regissør Gaspar Noé har med Irreversible laget en av de mest kompromissløse og foruroligende filmer som noen sinne er vist på det store lerretet.
Filmen vakte sterke reaksjoner hos publikum, og mange forlot salen både kvalme og sjokkerte over den grafiske volden man fikk presentert på lerretet. Samtidig regner mange den for et ubestridt mesterverk og blant 2000-tallets beste filmer.
Hvorfor skal vi da i det hele tatt gidde å utsette oss for et sånt mørke? Det originale ved Irreversible er at den nettopp forsøker å skape en motvekt til volden, hevnen og dødens pessimisme. Ved å fortelle historien baklengs beveger filmskaperen oss fra et punkt av den ytterste fornedrelse fram mot berøringspunkter mot håp og intimitet. Dette blir også et grep som gir filmen dens styrke som debattfilm, på enormt mange plan. Først og fremst ved at det gir tilskueren den nødvendige objektivitet i forhold til voldens og hevnens vesen. Hadde man fulgt hovedpersonene fra starten av historien hadde vi vært farget av sympatier og hendelsesforløp, men nå møter vi volden uforbredt.
Det er en slags alkymi, dette. Noés film begynner i mørk forakt men ender altså i et tandert håp. I et kompositorisk mesterstykke lykkes regissøren i en forvandling, han lager gull av det mørkeste avfall. Det er filmens store styrke: at den vikler seg ut av menneskeforakten og peker på mer optimistiske muligheter.
Arthaus/olep/red.
