Cinemateket USF
Søndag 19. januar kl. 13.00
Søndag 19. januar kl. 18.30
Tirsdag 21. januar kl. 21.00
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Medlemsskap kr 100
Billettsalg ved inngangen like før visning.
En varm sommerettermiddag i 1972 skjedde et bankran i New York City noe utenom det vanlige. Rett før stengetid stormet Sonny Wojtowicz og den noe enkle vennen hans Salvatore Naturale inn i en bank i Brooklyn. Målet var å skaffe penger til en kjønnsskifteoperasjon til Ernest Aron, mannen som Sonny nettopp hadde giftet seg med, og som helst skulle vært hans kone. Det meste skulle imidlertid gå galt for de to ranerne som eneste erfaring med bankran var det de hadde fått med seg ved å se Gudfaren (1972) på kino tidligere på dagen.
De to hadde knapt kommet seg inn i banken før vennen deres dro av gårde med fluktbilen. Han hadde fått øye på en tilfeldig politibil og fikk panikk. Det endte med at Sonny og Sal holdt sju bankansatte som gisler inne i banken i 14 timer, mens politi, presse og etterhvert en stor mengde tilhengere av Sonny og Sal oppholdt seg på utsiden. Antall tilskuere økte raskt etter hvert som stadig flere TV-kanaler sendte direkte fra utsiden av banken. Det ble virkelig en het dag for mange av de involverte.
Gleden ved å se en ung Al Pacino skape en karakter slik han gjør i Dog Day Afternoon er av de sjeldne. Rollen som bankraneren Sonny er kanskje hans aller beste, der Sonny ikke bare lever i Pacino, han lever utenpå ham, fra frådingen i munnviken til øynenes frenetiske tomhet. Han er bankraneren som ikke nødvendigvis gjør så mye galt i sitt desperate forsøk, men til gjengjeld er han en optimistisk taper som vet absolutt ingenting om å rane banker.
Dog Day Afternoon er en smart, skarp og sår film, og dens oppriktighet og det dirrende nærværet til karakterene gjør den også intens og oppslukende. Prikken over i-en er at dette pares med en tørr og anarkisk humor; overraskende morsomme innslag som tilfører det personlige dramaet blant annet mediesatire. Når ranet har eskalert til en tv-jippo kommer pizzabudet med levering til banken og roper «Hey, I’m a star!» til kameraene. Folkemengden heier frem Sonny, mens han på sin side nyter berømtheten for en stund. Dog Day Afternoons kraft ligger i at den hele tiden balanserer på denne eggen mellom satire og personlig tragedie. Satiren tar imidlertid aldri overhånd, den er der som en katalysator for å beskrive Sonnys person, hans handlinger og det som tærer ham fra innsiden.
Vi røper kanskje ikke så mye ved å fortelle at Sonny og Sal ikke kom seg derifra med penger til en kjønnsskifteoperasjon. Men det endte godt til slutt. Sonny fikk nemlig $7.500 for filmrettighetene til Dog Day Afternoon – pluss 1% av nettoprofitten – noe som holdt i massevis til en operasjon for Aron.
sw/olep
