Cinemateket USF
Tirsdag 10. desember kl. 21.00
Søndag 15. desember kl. 21.00
Tirsdag 17. desember kl. 19.00
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Medlemsskap kr 100
Billettsalg ved inngangen like før visning.
Blant Hitchcocks beste i nystrøken utgave
Strangers on a Train regnes som en av Hitchcocks beste filmer, og det sier jo sitt. Dette er filmen som staket ut kursen for hans senere klassikere og for hans definitive signatur ”master of suspense”. Til tross for at et grotesk moralsk dilemma legger premisset for historien, er det en letthet og en formidlerglede her som gjør det hele både bisart og spennende, komisk og uhyggelig. I disse dager ville man kanskje kalt det for en svart komedie, men dette dekker virkelig ikke denne filmen. Det er ingen andre enn Hitchcock som lager filmer slik, og i bunn ligger hans grundighet og sans for alle aspekter ved filmhåndverket.
Så hva foregår i hodet på en tennisspiller under en kamp? For Guy Haines er det å vite at han forventes å drepe faren til en mann som på sin side har bevist at han er kapabel til drap. Hvordan havnet han opp i dette? Åpenbart ved hjelp av Hitchcocks sans for diabolske plot, men også Patricia Highsmiths roman og det fortreffelige manuset av Raymond Chandler. Som i Hitchcocks beste filmer er premisset absurd, men akkurat innenfor troverdighetens grenser. Fra dette vever Hitchcock sammen et nett av terror som sakte kveler stakkars Guy Haines. Strangers on a Train er en uhyre effektivt fortalt film og Hitchcocks mest underholdende ondskapsfulle thriller.
«Det er noe særegent med karakterbyggingen i de fleste filmer av Hitchcock. Det vil si, det er påfallende mange av filmene som er vinklet på en besteborgerlig måte. På et vis så er dette respektfullt gjort av Hitch. Han var imot at de narrative arketypene eller «klisjeene» skulle dominere hans filmer. Han ville framstille vanlige folk i vanvittige mareritt. Enkelte ganger heller dette litt skeis, men andre ganger går det rett hjem. Strangers on a Train må regnes som vellykket i så måte. Robert Walker er eminent, og gjør antakelig en av sine beste roller noensinne. Storyen er stor. Mer er det ikke å si om saken. Og siden jeg la vekt på Walkers prestasjoner, ikke glem Marion Lorne som Mamma Bruno, hun er også imponerende. En annen ting ved filmen er Hitchcocks lek med tvillingmotivet, eller dualitet, filmen vrimler av duoer – også i Alfreds tradisjonelle cameo, han går på toget, og bærer med seg – en kontrabass – dobbel selvfølgelig.» – Kjell Ola Dahl i Rushprint.no
sw/red.
