Tirsdag 19. nov. kl. 21.00
Søndag 24. nov. kl. 13.00
Søndag 24. nov. kl. 19.00
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Medlemsskap kr 100
Billettsalg ved inngangen like før visning.
La strada er historien om en omreisende varietéartist, Zampano, med «sterk mann» som spesialnummer. På en trehjuls motorsykkel med overbygg drar han rundt på landsbygda og tjener til livets opphold ved å sprenge lenker med brystkassen. Hans kvinnelige støttespiller er død, og han kjøper den unge Gelsomina av hennes mor for noen tusen lire. Gelsomina er enfoldig, men arbeidsvillig og oppofrende. Zampano betrakter henne knapt nok som menneske, men hos Gelsomina vokser det etter hvert frem en kjærlighet som ikke på noen måte står i forhold til den behandling hun får. Et møte med en annen varietéartist, klovnen Il Matto, på et omreisende sirkus, blir vendepunktet i Gelsominas liv. Han gir henne troen på seg selv og forklarer henne at hun har en oppgave i livet ved Zampanos side, men Zampano fatter ikke hennes kjærlighet før det er for sent.
La strada er Fellinis gjennombruddsfilm og en av 1950-tallets mest legendariske filmer. Med bakgrunn i den italienske neorealismen, utviklet Fellini etterhvert en særegen interesse for det bisarre og for mennesker i samfunnets utkant. Filmatisk var han en av dem som førte neorealismen inn i nye kunstneriske spor i begynnelsen av femtiårene, og La strada er kanskje hans viktigste bidrag til dette. Filmen bygger på mange av neorealismens konvensjoner: Filmet på location (uten bruk av studioteknikk), med en lavmælt kamerabruk, stor sans for det visuelle uttrykk og med amatører i alle roller unntatt de sentrale. I motsetning til den tradisjonelle neorealistiske filmen er La strada mer en fabel enn en historie fra virkeligheten. Det er mer snakk om psykologisk neorealisme, hvor hensikten var å beskrive og analysere følelser hos en eller flere personer.
Veien (la strada) i La strada er først og fremst historien om den veien Gelsomina og Zampano går i sin personlige utvikling og den forandring de gjennomgår. For Gelsomina går veien fra en opprinnelig uberørt naturtilstand via en gryende sosial og psykologisk selverkjennelse, frem til selvutslettelse og oppløsning. Møtet med Zampano blir møtet med en voksen verden, kjennetegnet av arbeid, penger, disiplin og sosiale konvensjoner. Gelsomina suger til seg denne nye virkeligheten, og den farger henne som person. Hun går fra å være et autentisk menneske til å bli en artist. Den nye virkeligheten er imidlertid smertefull da den konfronterer henne med Zampanos likegyldighet og svik. Gelsomina prøver å flykte fra virkeligheten, og det eneste tilfluktsrommet blir artisten, illusjonen.
olep
