Tirsdag 19, nov. kl. 19.00
Søndag 24. nov. kl. 21.15
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Medlemsskap kr 100
Billettsalg ved inngangen like før visning.
An-Magritt får en tøff start på livet. Hun blir unnfanget gjennom en voldtekt. Etter fødselen må moren gå i gapestokken for sitt syndige samleie med en tilfeldig soldat, og ikke lenge etter velger hun å ta selvmord ved å kaste seg i fossen. Dermed blir det bestefaren som må ta seg av An-Magritt. Han er en røslig kar, men alderen innhenter ham og snart må An-Magritt brødfø både seg selv og ham. Alt er likevel ikke helt svart. Hun får en viktig støttespiller i fogden Hedstrøm, en underlig karakter som har en tendens til å dukke opp når hun kommer i vanskeligheter. Dessuten forelsker hun seg i «konstknekten» Johannes som ankommer bergstaden, og kjærligheten mellom dem forandrer dem begge.
Skouen sa ja til tilbudet om å filmatisere Falkbergets «Nattens brød» fordi den til de grader passet inn i hans temakrets. Alle filmene hans fra Gategutter (1949) til An-Magritt har den sosiale avviker som felles tema. De belyser ulike typer avvikere, og knytter dem til ulike sosiale sammenhenger. An-Magritt er den sosiale banebryter, mens filmene hans fra begynnelsen av 1960-tallet har den psykiske avviker som sentral karakter.
Liv Ullmann hadde nettopp opplevd stor suksess som skuespiller i Bergman-filmene Skammen (1968) og Persona (1966), og ble hentet tilbake til Norge for dette prestisjeprosjektet. Hennes rolleprestasjon er glimrende, og det er et nesten ufattelig paradoks at snart 45 år senere er dette fortsatt hennes siste hovedrolle i en norsk film.
olep/red.
