Persona. Regi: Ingmar Bergman, Sverige, 1966. Manus: Ingmar Bergman. Foto: Sven Nykvist. Musikk: Lars-Johan Werle. Medv: Liv Ullmann, Bibi Andersson, Margaretha Krook, Gunnar Björnstrand og Jörgen Lindström. Svensk tale, norske undertekser. 35mm, s/hv, 1 t 21 min.
Persona
Persona er et resultat av - og en konklusjon på - Bergmans dyptgripende kunstneriske og personlige krise i forbindelse med hans stilling som teatersjef på Dramaten i perioden 1963-66. "Jeg har en eller annen gang erklært at Persona reddet mitt liv. Det er ingen overdrivelse. Hadde jeg ikke orket å lage den, hadde jeg sannsynligvis vært slått ut for godt", sa Bergman.
Analogt med sin egen kunstneriske isolasjon, lar Bergman skuespilleren Elisabeth Vogler forkaste enhver rolle. Trett av løgner, hykleri og skinnliv, avviser hun sin egen stemme - hun vil jo ikke være usann. På sykehuset, og senere på hennes leges sommersted, blir hun tatt hånd om av en alminnelig ung kvinne, sykepleieren Alma. Stilt overfor Elisabeths taushet erfarer Alma en sjelelig oppvåkning. Hun blir oppmerksom på kløften mellom sine naive forestillinger om livet og sine handlinger. Et morbid forvandlingsspill settes igang mellom de to kvinnene, et spill som dels er en intellektuell lek med identiteter, og dels er erotisk ladet.
Persona utmerker seg ved dens ukonvensjonelle formspråk. Som Godard så ofte har gjort, avslører Bergman i Persona filmmediets iboende manipulasjonskraft. Filmens oppbygning mot det psykologiske klimaks, hvor Elisabeth og Almas personligheter glir over i hverandre, foregripes tematisk i filmens nærmest surrealistiske anslag. Tilsvarende forsterkes Personas syntese av imaginasjon og analyse ved Sven Nykvists veksling mellom mørke, drømmeaktige sekvenser og skarpt avtegnede nære og ultranære bilder av de to kvinnenes ansikter.
olep/red.
Billetter
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlem
Medlemsskap kr 100
Billetter selges ved inngangen like før visning.
