Da The Orchard Ballads og dens gigantiske tøy-kokong ble vist i Studio Bergen i 2011, skrev Aftenposten: "Hele forestillingen rokker ved premissene for hva både dans og teater faktisk er. Ved å la et objekt forandre seg med ulike karakterer, viser de to at det slett ikke er nødvendig med en danser på scenen for at det skal kunne kalles dans." The Orchard Ballads satte scenografi og musikk som like deler av forestillingen som koreografien.
BAND endevender det hele og vil med fokus på lys og bevegelse, lage en kroppsliggjort konsert. Konsertstruktur og metodologi fra låtskriving approprieres for å undersøke om koreografi kan skape konsertlignende affektivitet hos publikum. Låtene består av bevegelse komponert etter prinsipper blant andre fra Patti Smith, hvor kombinasjonen av nitidige emnestudier følges av spontan framføring.
Det koreografisk interessante ved Smiths metode er nettopp hvordan informert og planlagt arbeid og utforskning av et bestemt tema over lengre tid, kombineres med troen på intuisjon og øyeblikkets inspirasjon i det hun begynner å lage en låt. Tilsammen danner de ulike låtene i BAND en konsert som spilles i stillhet; lys og bevegelse tegner opp lydbildet.
Ingeborg Olerud jobber fast med Goksøyr og Martens og Isenkramteatret som lysdesigner, og har i tillegg til Fiskdal samarbeidet med Mia Habib, Vinge og Muller, Runar Hodne, Morten Tråvik og Eva Cecilie Richardsen, samt band og klubbkonsept. Sigrid Hirsch Kopperdal er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo og Salzburg Experimental Academy of Dance og har jobbet med koreografer som Eva-Cecilie Richardsen, Hege Haagenrud, m.fl..
Venke Sortland, utdannet fra Skolen for Samtidsdans (2005), har jobbet med koreografer som Heine Avdal, Philipp Gehmacher, Wee/Francesco Scavetta og Impure Company/Homan Sharifi. Sortland en av drivkreftene i festivalen Rethink Dance. Rosalind Goldberg er utdannet fra Ballettakademien i Stockholm (2007). Hun har arbeidet som danser for koreografer som Stina Nyberg, Anne-Mareike Hess, Johannes Dullin/Banality Dreams m.fl.
«Sometimes I feel I am channeling someone else. Part of it is experience from performing, and understanding that as a performer one has a mission, like Coltrane, to take your solo out to talk to God, or whoever you talk to, but you must return. So it has structure» (Patti Smith).
Av og med: Ingri Fiksdal, Ingeborg S. Olerud, Rosalind Goldberg, Venke Sortland og Sigrid Hirsch Kopperdal | Co-produsert av Black Box Teater, BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avantgarden og Weld (SE) | Støttet av Norsk Kulturråd, Fond for utøvende kunstnere og KKnord.
