Dis. Regi: Aune Sand, Norge, 1995. Manus: Aune Sand. Foto: Aune Sand og Einar Lund. Musikk: Jo Wang. Medv: Aune Sand, Siv Stubsveen, Einar Lund, Beate Halkjelsvik, Beate Charlotte Lunde og Charlotte Thiis Evensen. Norsk tale, utekstet. 35mm, farger, 1 t 9 min.
Dis
Dis hadde premiere i februar 1995. Sjelden har vel et samlet norsk pressekorps vært mer unisont i å slakte en film. Unge Herr Sand klarte å hisse opp og provosere norske filmanmeldere voldsomt, med sin lille film om kjærlighet. Men publikum? De storkoste seg. Riktignok holdt de på å le seg i hjel - ikke akkurat i henhold til Sands intensjon - men resultatet ble at mange så filmen flerfoldige ganger for lære seg replikkene utenat. Sånt kalles suksess - og det var det ikke mange norske filmskapere som hadde opplevd på en stund i 1995.
Sand fikk ikke et eneste øre i produksjonsstøtte av den norske staten. Alle kostnader garanterte Sand selv for. De fleste regningene ble betalt etter at filmen var ferdig innspilt, og - den gang en sjeldenhet i norsk film - begynte å tjene penger. Den genererte faktisk et overskudd.
Filmen bærer preg av å være innspilt med ekstremt lite penger. Den har relativt få klipp, ingen synkroniserte lydopptak, tilfeller av dårlig lyssetting, og mangler tidvis kontinuitet. Under innspillingen av New York-episoden besto hele teamet i utgangspunktet av to personer: Sand bak kamera og Einar Lund foran. Teamet fikk snart et tilskudd. Journalist Beate Charlotte Lunde, som kom til New York for å lage en reportasje om filmen, ble straks hyret til den kvinnelige hovedrollen i denne episoden.
Dis er faktisk ikke spesielt dårlig fotografert eller regissert. Det er manuskripets monolog - filmens voice-over - som filmanmelderne hater og publikum elsker. Annet kunne gitt flere journalistiske lovord, men færre lykkelige publikummere. Uansett er Dis et unikt fenomen i norsk filmhistorie, og en film absolutt alle bør ha sett.
olep
Billetter selges ved inngangen.
kr 80 ordinær
Kr 40 medlem
Kr 100 medlemsskap
