Nuovo Cinema Paradiso. Regi: Giuseppe Tornatore, Italia/Frankrike, 1988. Manus: Giuseppe Tornatore. Foto: Blasco Giurato. Musikk: Ennio Morricone. Medv: Philippe Noiret, Jacques Perrin, Salvatore Cascio, Leopoldo Trieste, Marco Leonardi, Agnese Nano m.fl. Italiensk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 3 min.
Cinema Paradiso
Landsbypresten er kanskje den flittigste gjesten på den lokale kinoen. Han dukker opp hver uke til samme tidspunkt for å sensurere filmene. Mens maskinisten kjører film for sitt énmannspublikum, sitter presten med en liten bjelle som han ringer med ved hver antydning til eksess - noe som for presten betyr et kyss. Når filmen stanses klipper maskinisten ut de støtende scenene. Oppe i maskinrommet henger en hel celluloid- antologi av berømte filmkyss.
Vi befinner oss i en liten siciliansk landsby, like etter andre verdenskrig og like før fjernsynets inntog. Guttungen Salvatore fortaper seg i filmen. Han gjør maskinrommet til sitt hjem i mangel på et bedre alternativ. Mens landsbyens innbyggere trofast stiller opp for sin ukentlige rasjon av filmer uten kyss, betrakter Salvatore henført maskinisten Alfredos håndtering av de store maskinene og de magiske filmrullene. Etterhvert oppstår et varmt vennskap mellom de to filmentusiastene. Salvatore vokser opp i lyset fra prosjektøren, og filmen kommer etterhvert til å prege hans liv.
Tredve år senere vender Salvatore, som nå er en berømt regissør, tilbake til landsbyen for å delta i Alfredos begravelse. Minner fra barndommen trenger seg på. Hans tilbakeblikk fungerer samtidig som en innfallsport til både Italias politiske historie og til filmhistorien. Med en blanding av sentimentalitet og komikk følger filmen hovedkarakterens følelsesmessige utvikling, parallelt med hans forhold til filmens verden. I sitt to timer lange "kinoparadis" ofrer Tornatore bare et par minutter på nåtiden. Resten av handlingen foregår i 1940- og 1950-årene; kinoens gullalder.
Kinoen i denne lille landsbyen har et fabelaktig repertoar. Vi ser glimt av Charlie Chaplin, John Wayne - og selvsagt en rekke melodramaer fra Hollywood der menn og kvinner ser hverandre dypt inn i øynene, nærmer seg hverandre, ser ut til å skulle kysse hverandre, for så, etter et brutalt klipp, å stå fra hverandre og utveksle talende blikk. Cinema Paradiso fremstår som en hyllest til filmens romantiske kraft og en magisk reise gjennom filmhistorien; spesielt den siste scenen er en godbit for entusiastene.
Filmen var en stor kommersiell suksess og vant flere betydelige priser, blant annet fikk den Oscar for beste utenlandske film i 1989.
olep
billetter selges ved inngangen.
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlemmer
Kr 100 medlemsskap
