Pelle Polis. Regi: Pål Hollender, Sverige, 2000. Manus: Pål Hollender. Foto: Pål Hollender. Musikk: Quant and Star 1998 og Gøteborg trommekorps. Medv: Pål Hollender, Per-Olof Lindberg m.fl. Svensk tale, engelske undertekster. Dvcam, farger, 1 t 25 min.
Pelle Polis
Pål Hollender bruker
sterke virkemidler for å få fram poengene sine. Dette sjokkerer mange og
har gjort ham til en svært kontroversiell person både i og utenfor
Sverige. Filmene hans vekker også stor oppsikt og debatt på grunn av
graden av personlig engasjement og subjektiv vinkling fra regissørens
side. På den ene siden roper kritikere at han bryter alle etiske
spilleregler. På den annen side mener Hollender at journalistikken er
uetisk ved å utgi seg for å være objektiv, så lenge den ikke lykkes i å
være det.
Utgangspunktet for Pelle Polis er at en politimann aldri rapporterte et overgrep mot et barn – Pål Hollender selv. Politimannen er selv pedofil - og kjente overgriperen. I Pelle Polis møter vi politimannen. Og vi opplever at han har sex med en mann - Pål Hollender selv. Det var først etter at dette hadde skjedd at politimannen var villig til å innrømme hvilke overgrep han selv hadde utført.
Filmen reiser problemstillinger på så veldig mange plan, ikke minst presse-etiske, hensyn til personvernet og de kriminelle sidene ved det som avsløres. Dessuten gjør Hollender i stor grad publikum til delaktige i overgrepene. Kanskje er det det som har gjort at mange blir så provoserte av arbeidene hans?
red./olep
Billetter
kr 80 ordinær
kr 40 medlem
Medlemsskap kr 100
Billettsalg ved inngangen
