Metropolis. Regi: Fritz Lang, Tyskland, 1927. Manus: Fritz Lang og Thea von Harbou, etter sistnevntes roman. Foto: Karl Freund og Günter Rittau. Musikk: Gottfried Huppertz, nyinnspilt av Berlinerharmonien. Medv: Birgitte Helm, Gustav Fröhlich, Rudolf Klein-Rogge, Alfred Abel m.fl. Stum med engelske mellomtekster. DCP, s/hv, 2 t 33 min.
Metropolis
Handlingen i Metropolis finner sted i den futuristiske byen med samme navn. Øverst, over selve
bykjernens gateplan, finner vi herskerklassens paradis. Under jorden bor
den utbyttede arbeiderklassen som betjener industriherrenes fabrikker. I
en evig kamp med overdimensjonerte maskiner reduseres arbeiderne til
tannhjul i Metropolis’ mega-maskineri.
I Metropolis har Fritz Langs ekspresjonistiske, visuelle kreativitet funnet utløp i en futuristisk dystopisk genre, hvor kun regissørens fantasi setter grenser. Godt hjulpet av scenografene Otto Hunte, Erich Kettelhut og Karl Vollbrecht skapte Lang, som selv hadde studert arkitektur, en strømlinjeformet fremtidsby med røtter både i den klassiske arkitekturen så vel som i den monumentalistiske art deco-stilen. Langs Metropolis er muligens den mest innflytelsesrike filmbyen noensinne skapt av en regissør.
Det er likevel ikke bare byen som har satt spor etter seg i filmhistorien. Den onde vitenskapsmannen Rotwangs forsøk på å skape et mekanisk menneske, en kyborg, markerte også noe helt nytt. Scenen der robotkroppen gis liv av Marias sjel, og dermed blir kyborg, er en visuell fest den dag i dag. Motivet som introduseres i denne scenen, mennesket som er dels menneske dels maskin, har fascinert både filmkunstnere og kinogjengere siden.
På et moralsk-politisk nivå er Metropolis en dyptfølende sosial protest, fylt med spesialeffekter som overgår det meste av det som inntil 1927 hadde blitt vist på lerretet. På et filosofisk nivå er den langt mer ambivalent overfor teknologi enn de fleste moderne science fiction-filmer.
olep
Kr 80 ordinær
Kr 40 medlem
Kr 100 medlemsskap
