Fante-Anne
En fantejente og hennes
lille datter Anne søker en natt ly i låven på en storgård. Når drengen
på gården neste morgen finner de to, er moren død. Konen på gården
bestemmer seg for at barnet skal få bli boende. Hun vokser opp sammen
med Haldor, sønnen på gården. Med tiden blir de to glade i hverandre,
men en sommer Anne er på seteren får moren Haldor til å forlove seg med
Margit, datter i en velstående familie, til tross for at han fortsatt
elsker Anne. Når hun kommer ned igjen fra fjellet begynner et voldsomt
trekantdrama.
Fante-Anne representerer et vendepunkt i norsk filmhistorie. Den er startskuddet for en rekke norske filmer på 1920-tallet som legger historien til bondelandet. Filmen ble innspilt i Vågå i Gudbransdalen, og ble fulgt opp av en pågående markedsføring av regissøren selv. Breistein dro på turné til ungdomslag landet rundt, viste filmen, spilte fiolin og holdt foredrag. Kanskje er dette grunnen til at filmen ble en av de første norske suksessene. I Kristiania gikk filmen for fulle hus på to kinoer samtidig flere uker etter premiéren. Den ble vellykket lansert både i Danmark, Sverige og Finland, og ble siden solgt til England og Frankrike.
Besetningen i filmen besto utelukkende av skuespillere fra Det Norske Teater, og for samtlige var innspillingen debuten foran kamera. Slik åpnet Fante-Anne veien til filmarbeid for profesjonelle skuespillere. Dette er bakgrunnen for at mange vil gi Breistein æren for at filmarbeid på 1920-tallet gikk over fra dilettantisme til profesjon. Breistein markerte seg som en av de mest aktive stumfilmregissørene i Norge. Han fortsatte sin produksjon etter lydfilmens gjennombrudd, og laget spillefilmer til langt ut på 1940-tallet.
Filmen er akkurat ferdig restaurert, i sitt opprinnelige fulle bildeformat og med nyjusterte mellomtekster. Originalnegativet og de opprinnelige kopiene av filmen er tapt, så utgangspunktet for restaureringen er et duplikatpositiv fra 1960-tallet. Ut fra anvisninger herfra er filmen også tintet for første gang siden premieren.
olep
FORFILM
Vi fortsetter med å
presentere en stum forfilm til hovedfilmen, akkompagnert av en annen
musiker enn Jørgen Larsson. Denne gangen er det Njål Paulsberg som skal
få æren. Han er kjent fra fjorårets URØRT-finalist fra Bergen, PUT UP
YOU HANDS FOR NEO-TOKYO, et band som vel kan sies å eksperimentere
musikalsk innenfor elektronika-genren. Bandet høres egentlig ikke ut som
noe annet, så dette vil bli særs spennende. Hvilken film Njål har valgt
seg er i skrivende stund ikke bestemt, men det blir en klassiker innen
den eksperimenterende eller surrealistiske filmgenren – i hvert fall noe
som passer musikken hans.
