Polyester. Regi: John Waters, USA, 1981. Manus: John Waters. Foto: David Insley. Musikk: Chris Stein og Michael Kamen. Medv: Divine, Tab Hunter, Edith Massey, David Samson, Mary Garlington m.fl. Engelsk tale, utekstet, farger, 1t 26min.
POLYESTER
John Waters sier selv at Polyester er en konvensjonell film om konvensjonelle ting. Og ganske riktig, den handler om far, mor, barn, hus og hund. Mor er en 150 kilo tung transvestitt, far driver en pornokino, junior er en limsniffende fotfetisjist og hunden begår selvmord. "Min innfallsvinkel er litt annerledes," sier regissøren.
Bortsett fra beskrivelsen av den noe dysfunksjonelle familien er Polyester berømt for å være verdens eneste luktefilm - "Filmed in Odorama," som taglinen sier. Opprinnelig ble det ved forestillingene utdelt kort med mange nummer på . Når et nummer dukket opp på lerretet skulle man skrape bort det tilsvarende nummeret på kortet, og slik ville man lukte filmen. John Waters er fan av 50-tallets søppelfilmskapere som gjorde alle mulige slags gimmicks for å trekke folk til filmene sine, og Odorama var hans hyllest til disse spekulative pionerene.
Selv om Polyester på ingen måte er verdens eneste luktefilm, er den sannsynligvis den som gjør best bruk av luktegimmicken. I Water's univers utgjør lukt, smak og alt annet som er ekkelt en sentral del av opplevelsen, og når vi nå henter frem luktekortene, trenger du ikke lenger kaste bort tid på å gruble på hvor motbydelig det du ser lukter.
red.
