"I believe in America", sier begravelsesagenten Bonasera nærmest som en bekjennelse i Gudfarens briljante åpningsscene. Hans datter er blitt skjenket full, skamslått og forsøkt voldtatt av to unge menn. Gjerningsmennene ble pågrepet av politiet, men domstolen ila dem bare betingede straffer. På grunn av dette har Bonasera nå oppsøkt Don Corleone for å la dem få sin fortjente straff.
Gudfaren, som er basert på Mario Puzos roman med samme navn, har ofte blitt beskrevet som en realistisk skildring av mafiaen. Den er imidlertid noe mer enn bare en gangsterfilm. Fremstillingen av mafiafamilien Corleones moralske undergang er også et speilbilde av forfallet i det amerikanske samfunnet. Brandos fremstilling av Corleone underbygger også dette. Han er ingen ond og karikert gangster, men en industrileder hvis virksomhet tilfeldigvis er kriminell. Uten gamle Vito i sjefsstolen mister Corleone-familien sine moralske sperrer.
Med Gudfaren har Francis Ford Coppola skapt noe av det beste som er laget innenfor genren. De viktigste filmatiske virkemidlene regissøren har tatt i bruk er kryss- og parallellklipping. Klippeteknikken gir mange av scenene, og ikke minst byllupssekvensen, et dobbelt budskap. Bak det praktfulle i utnyttelsen av denne teknikken, ligger det en overbevisning om at skjebnen fører sammen visse hendelser og visse personer.
olep/red.
The Godfather.
Regi: Francis Ford Coppola, USA, 1972.
Manus: Francis Ford Coppola og Mario Puzo, etter en roman av Mario Puzo.
Foto: Gordon Willis.
Musikk: Nino Rota.
Medv: Marlon Brando, Al Pacino, James Caan, Richard Castellano, Robert Duvall m.fl.
Utleie: Hollywood Classics, London. Engelsk tale, utekstet. DCP (4K), farger,
2 t 55 min.
Vises
torsdag 10 februar kl. 18:00
søndag 13. februar kl. 20:00
Søndag 20. februar kl. 15:00
Billetter kr 80.
Medlemsbillett kr. 40.
Medlemsskap kr 100.
