Er man kjent med hans filmografi, vil kanskje nettopp håpløshet være det man sitter igjen med - og hvordan håpløsheten manifesteres som en fysisk opplevelse i kinosalen. Da lyset gikk opp i kinorommet der jeg så Enter the Void, måtte jeg bare slå fast at Noé hadde fortalt en historie (eller: skildret en opplevelse) som presenterte et innstendig håpefullt blikk på det menneskelige. Jeg er ennå i sjokk.
Gaspar Noé går opp radikalt nytt terreng for seg selv med Enter the Void. Det som er radikalt er at Noé mener å ha noe viktig å si om det vakre ved mennesket. Gjennom hovedpersonene, søskenparet Oscar og Linda, skildrer han vår medmenneskelige evne til dyp blodskjærlighet og lojalitet, og vår vilje til å bane seg vei gjennom dødsøyeblikket, sorgen og motløsheten - over i gjenfødelse. Noés skitne visuelle egenart er likevel i behold, men i denne filmen er det eksplisitte i det minste et uttrykk både for våre følelser og våre dyriske drifter. Det beste eksempelet på dette kommer til syne gjennom en mannlig karakter som er innehaver av en strippklubb og ikke er en badguy, i narrativ forstand. Når han ligger med Linda, som jobber der, er det ut av en slags kjærlighet - ikke ondskap. Men problemet er at Noé kløner til mange av disse scenene, særlig fordi han lider av dårlig håndlag med engelskspråklig dialog. Dette resulterer i et par skuespillerprestasjoner under pari, men likevel kommer svakhetene aldri i veien for filmens udiskutable styrker.
Enter the Void er blendende visuell kinoopplevelse, hvor kameraet klarer å fullstendig subjektivisere et dødsøyeblikk og gjøre det vakkert. Filmen omfavner oss med tidvis dvelende, tidvis eksplosive sekvenser, hvor vi kan flyte over Tokyo eller strekke ut tiden og gjenoppleve minner og drømmer. Alt mens vi har retning mot nytt liv. Enter the Void er skapt for kino, og selv om dette uttrykket er blitt utvannet av markedsføringsapparater, er det i dette tilfellet fullstendig korrekt.
Karstein Meinich
(redigert versjon av en artikkel publisert på www.montages.no)
Enter the void vises
26, 27, 28, 30 og 31 januar. Visninger kl. 18 og 21 alle dager.
Se også Cinemateket USFs nettsider, bruk lenken til venstre.
På grunn av kinoloven må man være medlem av Cinemateket USF for å se filmene som vises. Medlemsskap koster kr. 100 og er å få kjøpt i billettsalget før alle visningene. Merk at medlemskortet gjelder for både Bergen filmklubb og Cinemateket USF, samt at det normalt også gjelder for de fleste andre filmklubber i Norge. Medlemskort selges og er gyldig halvårsvis; vår og høst.
VÅR: i salg i perioden 1/11 - 30/4, gyldig i perioden 1/11 - 30/6. HØST: i salg i perioden 1/5 - 31/10, gyldig i perioden 1/5 - 31/12.
I billettsalget til Bergen filmklubbs forestillinger er også mulig å kjøpe et A-kort. A-kortet koster kr. 350 og gir fri adgang til alle Bergen filmklubbs visninger for et semester. A-kortet gjelder også som vanlig medlemsskap for Cinemateket USF. Med andre ord får man adgang til visningene på Cinemateket mot å betale kr. 40. Det er finnes for tiden ikke noen A-kort-ordning for Cinemateket USF.
