Bratlie presenterer en helt ny utstilling - The Revenge of Trilok Gurtu - i Visningsrommet USF. Den åpnet fredag 26. november og vises til 23. januar.
Åpningstider i Visningsrommet er tirsdag kl. 12 - 17 / ons-tors-fredag kl. 17 - 21 / lørdag og søndag kl. 12 - 16.
Mandager holdes det lukket.
Gratis adgang.
Populærkultur og humor er viktige stikkord i Sigbjørn Bratlies arbeider. Han har en konseptuell og analytisk holdning parallelt med en lavmælt måte å behandle alvorlige temaer på. Kunstneren som antihelt er et annet utgangspunkt for å forstå Bratlies arbeider, noe utstillingens tittel peker på: The Revenge of Trilok Gurtu refererer ikke som man kanskje skulle tro til en obskur amerikansk actionfilm, men til den indiske perkusjonisten Trilok Gurtu.
Tittelen skisserer slik et uventet landskap som bakteppe for utstillingen, et landskap som spiller på kunstnerens og publikums forventning til kunst som meningstung, ansvarlig og dyptloddende - et prosjekt som kunstner og publikum ikke alltid får til. Det er i det bevisste spillet mellom forventningen og det faktiske resultatet Bratlies humor er forankret.
Utgangspunktet for arbeidene er populærkulturelle fenomener som tegneserier, popmusikk, puslespill, kontaktannonser, tv-show og Hollywood-filmer. Bratlie reflekterer over vår samtids visuelle kultur gjennom å vise til en kulturell så vel som visuell forvirring. Arbeidene handler om det å lage kunst i en hverdag hvor en overveldende strøm av inntrykk fra tv, film, popmusikk, reklame, moter og tegneserier danner et massivt bakteppe. Dagens populærkultur er for mange en uopphørlig bakgrunnsstøy som gjør det vanskelig å snakke klart og tydelig, uttrykt i begrepet vanskelig å høre seg selv tenke. 
Verkene framstår som filtrert gjennom flere lag av populærkulturelle referanser, men handler til syvende og sist om det å lete etter en egen stemme, både kunstnerisk og personlig. Som helhet utgjør verkene en form for navigasjon i populærkulturen.
Verkene har en utpreget hermeneutisk tilnærming til populærkulturen, det vil si - de er alle laget som forsøk på å rydde opp i og sementere språklig mening i populærkulturelle fenomener. Men som lingvistiske fortolkningsarbeider motsetter de seg meningsdannelsen: De ender ofte opp med å skape mer forvirring enn de oppklarer: Eksempelvis er Disgeusisk en analyse av maktstrukturene i Francis Ford Coppolas Gudfaren. Begrepet 'disgeusi' er en medisinsk term for forstyrrelser i smaksløkene som for eksempel kan få banan til å smake fisk, biff til å smake vanilje.
Utstillingens mest omfattende verk er The Seven Crystal Balls, et fotoprosjekt som strekker seg over 55 bilder. The Seven Crystal Balls forsøker å prøve på noe umulig: å gjenfortelle en sekvens fra Tintin-historien De syv krystallkuler ved hjelp av tomme interiører. Maleriet som henger på veggen i alle bildene utgjør det sentrale narrative elementet i denne tegneseriesekvensen. Tegneserieruta befester den skumle og uhellsvangre stemningen i sekvensen samtidig som det referer til I. C. Dahls "Bjørk i storm" og til romantikken generelt: Været som metafor for menneskelige følelser.
Se kunstnerens nettside her: www.sigbjornbratlie.com
