Lydgalleriet samarbeider i år med Ekko om utstillingen KASSETT hvor kassetten står i sentrum. Utstillingen tar for seg tape-kulturen på 80- og 90-tallet som fenomen.
Lenge før det ble enkelt å dele musikk på internettet, var kassetten det viktigste mediet for utveksling av undergrunnsmusikk. "Tapetrading" var svært utbredt i mange miljøer og mennesker fra hele verden kom i kontakt med hverandre gjennom felles musikkinteresse.
Utstillingen KASSETT forteller en historie som aldri har blitt fortalt. Lydgalleriet gir deg et historisk riss av kassettutveksling i Norge, og følger linjene i norsk kassettkultur frem til dagens kassettrenessanse. Kassetten er en tidlig representant for de intime og personlige medieformater. Selvsagt kunne kassetten brukes av platebransjen som et billig format for salg. Men først og fremst var den en ressurs for uavhengige enkeltindivider. Disse sto for en betydelig musikkproduksjon utenfor det kommersielle apparatet.
På kassetter kunne man spille inn sin egen musikk eller lage samlinger av musikk man satte pris på. Noen spilte inn en låt om igjen og om igjen, på begge sider. Andre saboterte kassetter ved å slette dem, eller spille tullemeldinger over andres musikk. Kassettene kunne man ha med seg på innerlomma, og man kunne gi en spesialsnekret mixtape til sin utvalgte. Men ikke minst kunne man høre på musikk hvor som helst: Enten ensomt lyttende i en Walkman, eller definere det akustiske rommet for omverdenen med en bærbar boombox.
Avspilleren Walkman og opptakststudioet Portastudio kom på markedet samtidig. Mulighetene Portastudio la for dagen, med firekanals opptakstudio i hjemmeformat, kompletterte næringskjeden for de uavhengige musikerne. Fra da av kunne man på rimelig vis både produsere og distribuere sin musikk uten å gå veien om den etablerte platebransjen. Et utall bitte små "labeler" dukket opp. Vanligvis ble disse drevet av ønsket om å gi ut egen musikk, men mange kopierte også opp andres musikk i antall som varierte fra 5 til nesten 2000.
Den første bølgen av kassettbevegelsen i Norge finner vi i perioden 1979-86. Etter hvert delte produksjonen seg i forskjellige nisjer: På et sted i det musikalske landskapet finner vi hiphop-bevegelsen og housekulturen med sine mixtapes. På et helt annet sted vokste metal-scenen og avarter av støymusikken frem med demoer og miniopplag. Disse ble gjerne regnet som offisielle utgivelser, og demokassetter er i dag ettertraktede samleobjekter.
Utpå nittitallet gjør enda en nisje seg gjeldende, som har sine røtter i fluxusbevegelsen og syttitallets mailart: Ekstremt forseggjorte utgivelser, med utagerende coverdesign og eksperimentering med kassettens fysiske utforming. Her finner vi dekonstruerte objekter hvor kassetten nærmest reduseres til en referanse. I utstillingen KASSETT gir vi et tverrsnitt av det dette mangfoldet i uttrykk som kassettformatet har fostret.
Gjennom lyd, samleobjekter og relikvier forteller KASSETT historien om kassettkultur i Norge. Utstillingen lar publikum oppleve musikken og lyduniverset som ligger til grunn for lidenskapen.
En av Norges mest profilerte tapetradere, Lasse Marhaug, har satt sammen en eksklusiv dobbel samlekassett spesielt for denne utstillingen, med bidrag fra viktige norske musikerne med forkjærlighet for kassettformatet. Her finner vi både klassikere og helt nyproduserte bidrag. Kassetten kommer i et opplag på 255 og vil være til salgs i hele utstillingsperioden.
Lasse Marhaug nettsider her.
Lydgalleriets nettsider her.
