Metin Erksans drama er en slags Kain og Abel-fortelling, der to brødre står i sentrum for både personlige konflikter og mot resten av landsbygden i en konflikt om vannet som finnes på deres eiendom. En "susuz yaz" - tørr sommer - herjer landet, og storebror er sjefen for gården, og han stopper vannet fra kilden ved gården for å vanne sine egne marker. Resten av dalen går tørr, men bøndene kan ingenting annet gjøre enn å be pent om at han slipper vannet videre slik at de også kan berge avlingene. Når han nekter, tar de andre, mindre lovlige midler i bruk. Samtidig blir den yngre broren arrestert. Hans unge, vakre kone blir boende sammen med den single, standhaftige storebroren for at han skal ta vare på henne til broren kommer tilbake. Det er heller ikke helt uproblematisk.
Filmen ble invitert til filmfestivalen i Berlin, men tyrkiske myndigheter nektet den vist siden de ikke likte filmens innhold. Etter mye styr ble den til slutt vist, og vant da også meget fortjent Gullbjørnen. Tilbake i Tyrkia tok imidlertid myndighetene beslag i både negativer og visningskopier. Dermed ble ikke filmen vist på over førti år.
Susuz Yaz er fantastisk vakkert fotografert i sort/hvitt, med et skuespillerensemble som gnistrer og en historie som griper fra første tagning. Det er rett og slett den type film som minner oss på hvorfor vi elsker kino og film.
"Susuz Yaz er en film om lidenskap. En lidenskap for vann, så vel som den eiesyke lidenskapen som forbudt kjærlighet skaper. Hvem tilhører vann? Kan noen faktisk eie dette fundamentale livselementet?" - Fatih Akin.
CiO/red./olep
Susuz Yaz. Regi: Metin Erksan, Tyrkia, 1964. Manus: Necati Cumali, Metin Erksan, Kemal Ínci og Ísmet Soydan. Foto: Ali Ugur. Musikk: Ahmet Yamaç. Medv: Ulvi Dogan, Erol Tas, Hülya Koçyigit m.fl. Tyrkisk tale, franske og engelske undertekster. Digibeta, s/hv, 1 t 15 min.
