Mai 1948, like før staten Israel blir opprettet. Illegale jødiske flyktninger (overlevende fra konsentrasjonsleire) prøver å komme forbi de britiske soldatene som vokter de israelske strendene. Jødene møter palestinske flyktninger, og de flykter forbi og om hverandre. Trette og sultne må de håpefulle emigrantene slutte seg til de jødiske styrkene og delta i kampene mot palestinerne. Usagte sannheter eksploderer på begge sider i den tragiske konflikten.
Amos Gitai er kjent for sine innholdsrike og dynamiske tablåscener. Han er også en viktig stemme i dagens internasjonale kulturbilde. Hans filmer fra et israelsk samfunn i konflikt er både nyansert og kritisk problematiserende. Gitai tar utgangspunkt i enkeltmennesket, og viser oss hva som skjer når virkeligheten tres ned over hodet på oss og vi har ingen steder å rømme.
Gitai har sagt at en viktig grunn til å lage filmen var at han ønsket å tegne et annet og mer realistisk bilde av tiden rundt etableringen av staten Israel enn den romantiserende versjonen man ble presentert i Otto Premingers Exodus (1960). For å understreke dette lar Gitai den siste scenen i Kedma være en kopi av sluttscenen i nettopp Exodus.
TIFF/red.
Kedma. Regi: Amos Gitai, Frankrike/Italia/Israel, 2002. Manus: Amos Gitai. Foto: Yorgos Arvanitis. Musikk: David Darling. Medv: Andrei Kashkar, Helena Yaralova, Yussef Abu Warda, Moni Moshonov, Juliano Merr m.fl. Hebraisk, arabisk, tysk, polsk, russisk og yiddish tale, engelske undertekster. 35mm, farger, 1 t 40 min.
