Vi møter Betty, en landsens pike som kommer til Hollywood proppfull av håp og drømmer. I leiligheten hun skal låne av sin bortreiste tante møter hun en ukjent kvinne med hukommelsestap, en mørkhåret femme fatale med en håndveske inneholdende 50.000 dollar og en blå nøkkel. Sammen prøver de å finne ut hva som egentlig har skjedd. Dette er starten på et intenst og til tider uhyggelig drama fortalt slik bare David Lynch kan det.
Man trenger egentlig ikke forstå Mulholland Drive for å like den. Dekonstruktivister vil mer enn tidligere få noe å bryne seg på i møte med Mulholland Drive. Filmen tar plutselig en brå vending, som speilvender handlingen. Publikum mister fullstendig retningssansen. Man kan forsøke å forklare filmen så mye man vil, men det er håpløst. Det finnes ikke ord for å beskrive den opplevelsen man nettopp har vært med på, bare følelser.
David Lynch er kjent for å bevege seg i grenseland mellom det mytiske og mystiske, mellom drøm og virkelighet. Han viser at det vesentligste ved en film er dypest sett ikke hva historien handler om, men hvordan den fortelles.
Bfk/red.
Mulholland Drive.
Regi: David Lynch, USA/Frankrike, 2001.
Manus: David Lynch.
Foto: Peter Deming.
Musikk: Angelo Badalamenti.
Medv: Naomi Watts, Laura Harring, Justin Theroux, Ann Miller, Dan Hedaya
m.fl.
Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger,
2 t 26 min.
