The Big Sleep
Raymond Chandlers roman "The Big Sleep" ble til gjennom et pulp-magasin ved navn The Black Mask. Plottene fra to historier han hadde fått på trykk i tidsskriftet ble satt sammen for å skape en bok, ganske enkelt fordi den da ukjente forfatteren trengte penger. Resultatet er et av krimlitteraturens mest kjente verker.
Boken ble utgitt i 1939, og da Howard Hawks tok filmatiseringen fatt var Chandler i vinden som aldri før. Han hadde ikke tid til å bearbeide romanen selv, så Hawks leide inn William Faulkner og en kvinnelig krimforfatter til å gjøre teksten mer kinovennlig. Et rot-i-hop-plot og to manusforfattere som aldri kommuniserte: Bakgrunnen forklarer kanskje delvis den forvirrende handlingen i filmen, som ikke en gang forfatteren helt forstår. Likevel er de fleste enige om at dette er fryktelig underholdende. Det skyldes nok mye den nobelprisvinnende manusforfatteren, samt godteposen av et persongalleri. Foruten den kompromissløse privatdetektiven Philip Marlowe - $25 a day, plus expenses - finner vi alle de nå klisjéaktige figurene vi forbinder med klassisk krim: en rik, eksentrisk arbeidsgiver (i rullestol for anledningen), hans bortskjemte døtre (som begge faller for privatdetektiven, til tross for hans totale mangel på gode manerer), særdeles suspekte tjenere, pluss et par småkjeltringer og en stor kjeltring. Tilsett masse kuler, cocktailer og one-liners, og vi er i boks!
olep/red.
The Big Sleep. Regi: Howard Hawks, USA, 1946. Manus: William Faulkner og Leigh Brackett, etter en roman av Raymond Chandler. Foto: Sid Hickox. Musikk: Max Steiner. Medv: Humphrey Bogart, Lauren Bacall, John Ridgely, Martha Vickers m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 54 min.
