Dette finstemte samlivsdramaet blir ofte markedsført som en komedie, noe som kanskje underkjenner de mange andre aspektene ved denne Sølvbjørn-vinneren. De komiske elementene er til stede og virker frigjørende etter hvert som spenningsnivået bygger seg opp, men er ikke så påtrengende at de tar brodden av dramatikken, en dramatikk som skapes av to tilsynelatende vel etablerte par, der de nærmest snubler inn og ut av troskap og utroskap.
Formmessig gjør Andreas Dresen noen interessante grep, blant annet hvor regissøren en kort stund tar rollen som intervjuer, musikerne (17 Hippies) blander seg inn i handlingen og filmen antar en nærmest dokumentarisk realisme. Siden det i praksis ikke fantes noen manus er nesten hele filmen improvisert. Flere av scenene kom bostavelig talt opp underveis. Blant annet ble scenen der karakteren Uwe går til tannlegen tatt opp da skuespilleren Axel Prahl måtte til tannlegetime midt under innspillingen. Crewet hengte seg på og filmet det hele. Og apropos crew: det besto i sin helhet av de fire skuespillerene, en kameramann og en lydmann foruten Dresen selv.
Kjell Runar Jensen (CiO)/red.
Halbe treppe.
Regi: Andreas Dresen, Tyskland, 2002.
Manus: Andreas Dresen.
Foto: Michael Hammon.
Musikk: 17 Hippies.
Medv: Axel Prahl, Steffi Kühnert, Gabriela Schmeide, Thorsten Merten
m.fl.
Tysk tale, engelske undertekster. 35mm, farger,
1 t 51 min.
