It
Betty Lou er en ung kvinne som arbeider i undertøysavdelingen i et stort varemagasin. En dag passerer en kjekk mann forbi disken hennes, og når hun finner ut at det er sjefen for varehuset bestemmer hun seg for å sjekke ham opp. Samtidig er hele byen opptatt av en artikkel som forteller om det udefinerbare "it", som enkelte kvinner og menn er i besittelse av. Man snakker om sexappeal på høyeste nivå. Og sjefens beste venn blir overbevist om at Belly Lou definitivt har "det". Dermed er spillet i gang.
It vakte stor oppmerksomhet da den kom, ikke minst på grunn av dens vågale skildring av kvinnelig seksualitet og andre moralsk følsomme tema. Clara Bow er fortreffelig i rollen som Betty Lou og sjelden senere i amerikansk film har man sett en kvinnerolle i så fri utfoldelse. Dette kan igjen henge sammen med at nettopp It for alvor kom til å sette i gang sensurdebatten i USA. Kort etter ble sensurkodene innført, på oppfordring fra Williams Hays' "Moral Majoreties".
Kvinnen bak begrepet "to have 'It'", Elinor Glyn, spiller selv en liten rolle i filmen. Hun hadde bakgrunn som romanforfatter, og regnes blant de fremste pioneerene i feministisk, erotisk litteratur. Hun ga ut romanen "It" i 1926, i en periode hun faktisk arbeidet som manusforfatter i Hollywood. Likevel fikk hun ikke selv lov til å bearbeidet boken til film, men ble kreditert som konsulent.
Glyn må likvel finne seg i å dele mye av æren for at begrepet så til de grader har festet seg om en person som har det lille uforklarlige ekstra med Clara Bow. Det er først og fremst hennes rolletolkning som Betty Lou som har gjort at uttrykket "it-girl" så til de grader befestet seg på slutten av 1920-tallet om unge, frigjorte jenter av den elleville jazz-alderen. Bow levde da også som en ekte "it-girl". Med sin utagerende oppførsel, knallrøde hår og med et rykte om å beskjeftige seg med "hele armeer" av menn, ble hun en av de mest berømte stjernene mot slutten av de glade 1920-årene. Hun overlevde imidlertid ikke overgangen til lydfilmen, og etter et nervesammenbrudd forlot hun offentlighetens søkelys i 1933 for aldri å vende tilbake. Hennes ettermæle skapt i sladrepressen skal likevel ikke ta fra henne det faktum at hun var en særdeles talentfull skuespiller, og at hennes prestasjon i It alene skulle ha ryddet plass til henne der opp blant de aller fremste ikonene.
Uansett er filmen et absolutt must for mennesker som anser seg selv for litt mer enn gjennomsnittlig interessert i film - og dette er sannsynligvis en av de få mulighetene du får i livet til å se den der den hører hjemme - i en kinosal.
olep
---
Regi: Clarence Badger, USA, 1927. Manus: Hope Loring og Louis D. Lighton, etter en roman av Elinor Glyn. Foto: H. Kinley Martin. Musikk: Jørgen Larsson akkompagnerer filmen på piano. Medv: Clara Bow, Antonio Moreno, William Austin, Jaquline Gadsdon, Gary Cooper, Elinor Glyn, Lloyd Corrigan m.fl. Stumfilm med engelske mellomtekster. 35mm, s/hv, 1 t 12 min.