FILM: GJØKEREDET, REGI MILOS FORMAN

One Flew Over the Cuckoo's Nest. Regi: Milos Forman, USA, 1975. Manus: Milos Forman, etter en roman av Ken Kesey. Foto: Haskell Wexler. Musikk: Jack Nitzsche. Medv: Jack Nicholson, Louise Fletcher, William Redfield, Will Sampson, Christopher Lloyd, Brad Dourif, Danny de Vito m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 15 min.

Gjøkeredet
Å være kul, eller "in" om du vil, går alltid på å ha kjennskap til visse ting, eller i det minste late som om du har det. På sekstitallet innebar kjennskap til McMurphy og Chief Broom at du stod på den rette siden. Fremdeles kan kjennskap til beat-generasjonen indikere peiling, at man vet hvem de gamle helter var. Den psykopatiske Randle McMurphy som stjal og sloss, pulte mindreårige jenter, drakk og svindlet seg gjennom tilværelsen, blir i Gjøkeredet fremstilt som den absolutt siste beatnik, helten som ofret seg for at den nye generasjonen skulle bli satt på frifot. Chief Broom var den første hippie, naturmennesket med allergi overfor systemets evne til kontroll og ensretting.

Filmen er basert på Ken Keseys debutroman "One Flew over the Cuckoo's Nest", som utkom i 1962. Boken ble raskt en slags bibel for samtidens opprørere, og forfatteren selv ble en levende myte som tiltrakk seg andre med lignende status. I 1966 trakk Kesey seg tilbake til et liv som kvegfarmer i Oregon, skuffet og desillusjonert over den nye ungdomskulturens stagnasjon. En bevegelse som kjørte seg fast i de narkotiske stoffer han selv var med på å introdusere.

Da Forman arbeidet med filmen, styrte han unna den psykedeliske siden ved Keseys roman, og skapte en virkelighetsnær fortelling om en gruppe pasienter ved et psykiatrisk sykehus i Oregon. Sykehuset virker tilsynelatende som den perfekte institusjon, en moderne idyll de fleste pasientene har søkt seg frivillig til. McMurphy er derimot tvangsinnlagt, han skulle egentlig sone en kort fengselsstraff, men myndighetene har sendt ham til hospitalet for "observasjon". I dette beskyttede "paradis", under søster Ratcheds moderlige ledelse, blir McMurphy snart et kraftig uromoment gjennom sin utspekulerte manipulasjon av sine medpasienter. Han åpner en spillebule i vaskerommet, setter dem opp mot reglementet, tar dem med på en høyst ureglementert fisketur og sist men ikke minst, han arrangerer en gedigen fyllefest i selve helligdommen. Pasientene får en fin tid, deres selvrespekt øker i samme takt som deres respekt for reglementet avtar. Men også for dem kommer dagen derpå.

olep/red.