Fanny och Alexander. Regi: Ingmar Bergman, Sverige, 1982. Manus: Ingmar Bergman. Foto: Sven Nykvist. Musikk: Daniel Bell. Medv: Bertil Guve, Pernilla Allwin, Ewa Fröling, Gunn Wållgren, Erland Josephson, Jan Malmsjö m.fl. Svensk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 3 t 15 min.
Fanny og Alexander
Det er ikke en Bergman-film om den ikke inneholder scener som slår deg hardt i ansiktet. "Ei blott til lyst" er ordene som pryder dukketeaterets scenebue. Tepper går opp og kameraet glir nærmere kulissene og Alexanders ti år gamle ansikt. Det er julaften 1907 og gutten har store forventninger til kvelden. Han ønsker seg en laterna magica, en primitiv filmmaskin. Snart kommer gjestene, og hele den store familien skal samles rundt Alexanders bestemors overdådige spisebord.
Familien Ekdahl er en skuespillerfamilie som elsker sine roller og sine livsløgner. De tviholder på sin rett til å leve i sin særegne verden og til å dyrke familielivets gleder. I et sanselig og fargemettet filmspråk skildrer Bergman de mange personlighetene i familien og i tjenerstaben.
Etter den livlige julefeiringen endrer historien dramatisk karakter. Alexanders far dør under en prøve på "Hamlet", og hans mor Emilie gifter seg kort tid etter med biskopen i byen. Alexander flytter sammen med sin mor og sin søster, Fanny, inn i bispegården. Der holdes de innestengt og blir fratatt de mest elementære gleder og alle personlige eiendeler.
Mens Alexander i første del av filmen opptrer som en iakttaker av begivenhetene, blir han i andre del offer for dem. Den kunstnerisk begavede gutten bringer sin stefar ut av fatning, fordi han med sin barnslige fantasi representerer det biskopen frykter mest av alt: det spontane. Konfrontasjonen mellom barnet og mannen - mellom kunstneren og maktmennesket - vises i en serie dialoger hvor Alexander blir ydmyket gang på gang. Moren angrer bittert sitt giftermål, og familien Ekdahls reddende engel blir jøden Isak Jacobi.
Filmen har blitt stående som en hyllest til gleden ved å leve, og er full av dramatikk på det ytre og indre plan. Med sin inntrengende skildring av en gutts oppvekst, er Fanny og Alexander også et vitnesbyrd om den kunstneriske fantasis tilblivelse og utfoldelse, ikke ulik Bergmans egen oppvekst.
Fanny og Alexander er sammen med Snikende tiger, skjult drage (2000) den fremmedspråklige filmen som har vunnet flest Oscar-statuetter. I 1984 ble den tildelt fire priser - blant annet for beste fremmedspråklige film, og Sven Nykvists foto.
red./olep
