Dardenne-brødrene skyr alle melodramatiske utstafferinger. Det finnes ikke musikk på lydsporet, skuespillet er lavmælt og karakterenes gestikulering er mer psykologisk avslørende enn dialogen. Denne bressonske studien i lidelse og tilgivelse er gjennomsyret av en dypsindig kristen sensibilitet. Det finnes unektelig en religiøs dimensjon i filmen, selv om regissørene aldri ønsket å gjøre den til en versjon av lidelsesfortellingen. Det er eksempelvis ikke tilfeldig at Olivier er snekker og ikke rørlegger.
Filmens minimalisme uttrykkes gjennom scenografien. Både Oliviers leilighet og snekkerverkstedet hvor undervisningen foregår i er hvite og pregløse. Det nøytrale uttrykket regissørene tilstrebet gjenspeiles også i valget av Olivier Gourmet som hovedrolleinnehaver. Gourmet ble foretrukket fordi det ikke er noe spesielt ved framtoningen hans - han er mannen i gata.
Dardenne-brødrenes sedvanlige sosiale engasjement er i Sønnen dempet til et stillferdig, men samtidig intenst eksistensielt drama. Den er et formidabelt portrett av Olivier Gourmets navnebror, som er blitt betegnet som et høydepunkt i minimalistisk filmskaping.
Tekst: olep/red.
Le fils. Regi: Jean-Pierre og Luc Dardenne, Belgia/Frankrike, 2002. Manus: Jean-Pierre og Luc Dardenne. Foto: Alain Marcoen. Medv: Olivier Gourmet, Morgan Marinne, Isabella Soupart, Nassim Hassaïni m.fl. Fransk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 43 min.
